Brukerverktøy

Nettstedverktøy


ns2016no:infrastruktur

Innholdsfortegnelse

3. Infrastruktur

3.1 Innledning

Network Statement gir informasjon om infrastrukturen på det nasjonale jernbanenettet samt på annen jernbaneinfrastruktur som er tilknyttet det nasjonale jernbanenettet, og som stilles til rådighet for den som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet.

Vesentlig informasjon til kapittel 3 er gitt i form av kart og skjematiske oversikter i vedlegg. (Kilden til kartene er Kartverket og brukstillatelse er gitt).

Ikke all informasjon er oversatt til engelsk. Hvis ønskelig med oversettelse, vennligst kontakt Marked i Jernbaneverket Network.statement@jbv.no

Nettbeskrivelsen er utformet og detaljert i den hensikt å dekke eksisterende og nye jernbaneforetaks informasjonsbehov i forbindelse med planlegging av deres togproduksjon.

Nettbeskrivelsen gir ikke tilstrekkelig informasjon om infrastrukturens egenskaper med tanke på å spesifisere, konstruere eller bygge rullende materiell som er kompatibelt med Jernbaneverkets infrastruktur. For dette behovet vises til Jernbaneverkets dokument Teknisk regelverk, bok 590 Supplementary information and regulations, kap.1.

Informasjon om tilknyttet (privat) jernbaneinfrastruktur er kun dekket i den utstrekning Jernbaneverket besitter informasjon om den.

3.2 Jernbanenettets omfang

3.2.1 Begrensninger

Jernbanenettets geografiske omfang og begrensninger er vist på strekningskart – jf. vedlegg 3.2.1.

3.2.2 Forbindelser til andre jernbanenett

3.2.2.1 Nasjonale grenseoverganger

Det er fire grenseoverganger mellom Norge og Sverige. Disse er beskrevet i tabellen under – jf. vedlegg 3.2.1. Ingen av grenseovergangene innebærer skifte av sporvidde.

Passering av riksgrensen innebærer skifte av visuelt signalsystem.

Grensestasjon Bane
Riksgränsen (SE) Ofotbanen
Storlien (SE) Meråkerbanen
Charlottenberg (SE) Kongsvingerbanen
Kornsjø (NO) Østfoldbanen
Naboland IF
Trafikverket
Nabolands forvaltning
Trafikverket – Hovedkontor :
Postadresse: Röda vägen 1, S-781 89 BORLÄNGE, SE
Telefon: +46 771 921 921
E-post: trafikverket@trafikverket.se
Internet: www.trafikverket.se
Toll- og avgiftsdirektoratet
Postadresse: PB 8122 Dep., N-0032 OSLO, NO
Telefon: +47 228 60 312
E-post: tad@toll.no
Internet: www.toll.no

3.2.2.2 Tilknyttede nett, herunder privatbaner, havnespor, godsterminaler og sidespor

Norge har ingen jernbanenett i tradisjonell forstand utover det nett som forvaltes av Jernbaneverket. Det finnes et fåtall spor og baner eiet av private. Da disse kan benyttes i tilknytning til det nettet Jernbaneverket forvalter, nevnes de kort i Network Statement.

Passering av de innenlandske forgreningspunktene kan innebære skifte av lasteprofil, aksellast, energiforsyningssystem, signalsystem osv.

Tilknyttede spor og baner – jf. vedlegg 3.2.2.2. Sidespor – jf. vedlegg 3.6.2.6. Jernbaneverket har i en del tilfeller valgt å fjerne sporvekselen mellom det nasjonale jernbanenettet og sidespor som ikke har vært i bruk på lang tid. Jernbaneforetak som ønsker slike sporveksler reetablert, kontakt Jernbaneverkets OSS-funksjon: oss@jbv.no.

3.2.3 Tilleggsinformasjon

For informasjon om det nasjonale jernbanenettet av relevans for rullende materiell vises til Jernbaneverkets dokument Teknisk regelverk, bok 590 Supplementary information and regularions. For geografisk sortert oversikt over infrastrukturens egenskaper vises til Jernbaneverkets database over infrastrukturen – ”Banedata”.

Bestilling fra denne basen skjer ved henvendelse til OSS:
oss@jbv.no.

For nærmere informasjon om (private) sidespor, vises til Jernbaneverkets sidespordatabase.

Bestilling av data fra denne databasen skjer ved henvendelse til OSS:
oss@jbv.no.

3.3 Nettbeskrivelse

3.3.1 Geografisk plassering

3.3.1.1 Linjetopologi

Det nasjonale jernbanenettet er for det meste enkeltsporet. Det er imidlertid etablert dobbeltspor på de fleste strekningene nærmest Oslo. Det er parallelle jernbanelinjer kun på et fåtall strekninger - jf. vedlegg 3.2.1.

3.3.1.2 Sporvidder

Sporvidden på det nasjonale jernbanenettet samt tilknyttede offentlige og private spor er utelukkende 1435 millimeter (4’ 8½”).

3.3.1.3 Stasjoner og knutepunkter

Strekningskart – jf. vedlegg 3.2.1. Se Strekningsbeskrivelse for Jernbaneverkets nett.

Sann avstand mellom de enkelte stasjoner på en jernbanelinje fremkommer av Jernbaneverkets grafisk rute for den enkelte strekning. Avstanden oppgis i kilometer. Se: Grafiske togruter f.o.m 14.desember 2014 - Jernbaneverket

Grafiske ruter kan lastes ned vederlagsfritt.

Lengden på togspor på stasjonene fremkommer både i Jernbaneverkets Strekningsbeskrivelse og på Jernbaneverkets grafiske ruter.

3.3.2 Beskrivelse av infrastrukturen

3.3.2.1 Lasteprofiler

Internasjonale statiske referansekonturer

Det nasjonale jernbanenettet, med samtlige banestrekninger, tilfredsstiller følgende internasjonale statiske referansekonturer:

RIV Minste standard profil (Tafel 1.1)

RIV GA (Tafel 1.2)

RIV GB (Tafel 1.3) 1)

G1 (UIC 505-1/prEN 15273-1)

GA(UIC 506/prEN 15273-1)

GB(UIC 506/prEN 15273-1) 2)

Internasjonale kinematiske referansekonturer
På samme måte som for de statiske profilene G1, GA og GB 6 tilfredsstiller samtlige banestrekninger de tilsvarende kinematiske referansekonturene.

Kombinerte transporter iht. UIC 596-6
Største tillatte størrelse på kombinerte transporter (Combined Transport Profile Number(CTPN)) for de enkelte banestrekninger fremgår av strekningskart – jf. 3.3.2.1.

Nasjonale profiler
For å kunne utnytte det norske profilet maksimalt, og da i særdeleshet de kurveutslag 7 våre baner er bygget etter, er det etablert følgende nasjonale profil:

  • Dynamisk profil.
    Dynamisk profil NO1 prEN 15273 samt de betingelser dette er basert på – jf. vedlegg 3.3.2.1.2. Profilet kan tilbys på samtlige banestrekninger.
  • Multipurpose vognprofil.
    Vognprofil for høye lukkede vogner tilsvarende multipurpose kan tilbys på de banestrekninger og under spesifikke betingelser – jf. vedlegg 3.3.2.1.3.
    Internasjonale lastetilfeller for semihengere og containere P/C 410, etc. og P/C 80, etc. gjelder på de strekninger som er vist – jf. Vedlegg 3.3.2.1.1.

Når det gjelder lasteprofiler på Flekkefjordbanen og andre baner som ikke er i bruk kontakt oss@jbv.no. Hvis det er ønskelig med transport som overskrider de nevnte profiler, må det sendes søknad om spesialtransport til Jernbaneverket. Ref. 4.7.1 – sendes: spesialtransporter@jbv.no

3.3.2.2 Vektbegrensninger

3.3.2.2.1 Aksellast

Landsdekkende kart – jf. vedlegg 3.3.2.2.1.

3.3.2.2.2 Metervekt

Landsdekkende kart – jf. vedlegg 3.3.2.2.2.

3.3.2.3 Linjestigninger og fall

Tabellarisk oversikt over bestemmende stigninger og fall samt for grafisk fremstilling av vertikalprofiler – jf. vedlegg 3.3.2.3.

3.3.2.4 Linjehastighet

I henhold til Trafikkregler for Jernbaneverkets nett er største tillatte hastighet for persontog 210 km/t og for godstog 100 km/t.

Strekningsvis profil over linjehastighet – jf. vedlegg 3.3.2.4.

3.3.2.5 Største toglengde

Reglene er gitt i Trafikkregler for Jernbaneverkets nett, kapittel. 4.2

3.3.2.5.1 Godstog
Lengde Hastighet Bremsegruppe
500m maks.100 km/t P
600m maks. 90 km/t P
700m maks. 80 km/t P
850m maks. 80 km/t G
3.3.2.5.2 Passasjertog
Antall aksler Hastighet Bremsegruppe
48 maks.210 km/t R
52 maks.160 km/t R
60 maks.130 km/t R
64 maks.100 km/t R eller P
68 maks. 90 km/t R eller P
68 maks. 80 km/t R
72 maks. 80 km/t R

3.3.2.6 Energiforsyning

Jernbaneverket leverer elektrisk kraft til togframføring og togoppvarming. Kart over alle elektrifiserte linjer i Norge – jf. vedlegg 3.3.2.6.

3.3.2.6.1 Spenning og frekvens

Nominell systemspenning er 15 000 Volt (eff.), vekselstrøm for alle elektrifiserte strekninger. Nominell frekvens er 16 2/3 Hz for alle elektrifiserte strekninger.

Banestrømforsyningen kjennetegnes typisk med stor avstand mellom innmatingspunktene og små distribuerte omformerstasjoner.

For tog med vekselrettertraksjonssystem viser erfaring at programvare utviklet for bruk av samme materiell i kontinental-Europa ofte må etter-optimaliseres både av hensyn til funksjonaliteten i toget selv og for unngå uakseptable effektpendlinger mellom toget og strømforsyningen.

For utfyllende informasjon Teknisk regelverk, bok 590 Supplementary information and regulations, kap. 8.

3.3.2.6.2 Maksimal togstrøm

Strømforbruk

Banestrømforsyningen er inndelt i kapasitetsklasser som angitt i kart – Maksimal togstrøm: Strømforbruk; jf. vedlegg 3.3.2.6

I tilfelle lav spenning forutsettes lokomotivfører å begrense strømuttaket ytterligere.

For klasse C1 og C2 er dette fortrinnsvis aktuelt under spesielle forhold som medfører redusert kapasitet. For klasse C3 kan det være behov for dette også i normal drift.

Særlig er dette viktig i tog som ikke har automatisk strømbegrensning i henhold til EN 50388, ved lav kontaktledningsspenning.

På enkelte strekninger utgjør tilgjengelig elektrisk kraft en begrensende faktor for kapasitetsutnyttelsen, jf. Strekningsbeskrivelse for Jernbanverkets nett, kapittel 2.3.

Strøm ved regenerativ brems

Banestrømforsyningen er inndelt i kapasitetsklasser som angitt i kart - Maksimal togstrøm: Regenerativ bremsing - jf. vedlegg 3.3.2.6 Elektrifiserte linjer.

3.3.2.6.3 Kontaktledning – høyde og horisontal forskyvning

Høyden på kontakttråden varierer fra 4600 til 6200 mm. Deler av banenettet har høyere minstehøyde. Nærmere informasjon om dette fås ved henvendelse til Jernbaneverket.

Kontakttrådens avvik fra spormidt er nominelt 400 mm og ved ugunstige vindforhold maksimalt 700 ± 50 mm for gamle kontaktledningsanlegg og 550 ± 30 mm eller 500 ± 30 mm for nyere kontaktledningsanlegg.

Fritt profil for strømavtagere er vist i Teknisk regelverk, bok 540 – kapittel. 4 og 5.

3.3.2.6.4 Kontakttrykk fra pantograf

Grenseverdier for krefter mellom strømavtaker og kontakttråd er gitt i Teknisk regelverk, bok 542 – kapittel 5.

Grenseverdier for aerodynamisk utbalansering av strømavtaker er gitt i bok 590, kapittel 8, annex e. Kontaktledningsanleggene er dimensjonert for en vindbelastning på minimum 30 m/s vinkelrett på kontaktledningen.

Ved flere aktive strømavtakere i en togstamme kan antall og avstand mellom disse være dimensjonerende for hvilke toghastigheter som tillates benyttet. Her kreves egen godkjenning fra Jernbaneverket på de forskjellige banestrekningene.

Utfyllende bestemmelser: Teknisk regelverk, bok 590 Supplementary information and regulations, kapittel 8, appendix e (tilgjengelig på www.jernbaneverket.no).

3.3.3 Trafikkstyring- og kommunikasjonssystemer

3.3.3.1 Signalsystem

Jf. togframføringsforskriften, kapittel 9. – vedlegg 1.3. Signalanlegg inkluderer signaler, sikringsanlegg og linjeblokk, og gjelder for stasjoner, planoverganger, rasvarsling, osv.

Signalanleggene skal signalere til togtrafikken om de kan kjøre på den aktuelle strekningen. Sikringsanleggene skal skape sikre togveger for tog i bevegelse. Før signalanleggene kan gi kjørsignal må togvegen etter signalene kontrolleres for og garantere at sporet er fritt for andre tog, at signalene i motsatt retning viser stopp og at alle sporvekslene er satt for den riktige togvegen.

3.3.3.2 Trafikkstyringssystemer

Jf. togframføringsforskriften, kapittel 5 – vedlegg 3.3.3.2.

3.3.3.2.1 Strekninger med fjernstyring

Fjernstyring er et system som overvåker trafikken elektronisk. I fjernstyringssentralen får togleder, som overvåker trafikken på lange strekninger, dvs. over flere stasjoner – informasjon om hvor toget befinner seg. De fleste jernbanestrekninger i Norge er med fjernstyring.

Dekningskart – jf. vedlegg 3.3.3.2.

3.3.3.2.2 Strekninger uten fjernstyring

På noen strekninger finnes fremdeles et system med manuelle togmeldinger. Dette systemet bygger på at togekspeditør på den ene stasjonen tar telefonkontakt med sin kollega på den neste stasjonen før toget gis tillatelse til å forlate stasjonen. Dermed forsikrer man seg om at ikke to tog befinner seg på samme blokkstrekning samtidig. Dermed er denne strekningen reservert for dette toget, og ingen annen virksomhet er tillatt før dette toget har ankommet neste stasjon

Dekningskart – jf. vedlegg 3.3.3.2.

3.3.3.3 Kommunikasjonssystemer

Jf. togframføringsforskriften kapittel 2, pkt. III – vedlegg 1.3 Som kommunikasjonssystem mellom tog og trafikkstyringsfunksjon benyttes GSM-R.

Kommunikasjon mellom togleder, togekspeditør og lokomotivfører finner sted på norsk.

Dekningskart – jf. vedlegg 3.3.3.3.

3.3.3.4 System for automatisk hastighetsovervåkning

Strekninger med fjernstyring på det nasjonale jernbanenettet er utstyrt med system for hastighetsovervåkning. De to systemene i bruk på jernbanenettet er ATC og ERTMS.

ATC vil på sikt bli erstattet av ERTMS som system for hastighetsovervåkning.

ATC = Automatic Train Control

ERTMS = European Rail Traffic Management System

3.3.3.4.1 ATC

Dersom tog passerer rødt signal aktiverer ATC systemet togets nødbrems som stopper toget. Dersom hastighetsbegrensningene skulle overskrides gis det et varselsignal i lokomotivets førerrom og hastigheten reduseres. Ca. 90 % av alle ATC strekninger har delvis ATC-utrustning (DATC), hvilket innebærer at hastighetsovervåking kun skjer ved signaler. Ca. 10 % av alle ATC strekninger har fullstendig ATC-utrustning (FATC), hvilket innebærer kontinuerlig hastighetsovervåking.

Strekningsoversikt for ATC – jf. vedlegg 3.3.3.4.

3.3.3.4.2 ERTMS Nivå 2

På strekninger med ERTMS Nivå 2 mottar toget kjøretillatelse og hastighetsprofil fra signalanlegget via GSM-R. I normalt kjøremodus (FS/OS) tillater ikke systemet tog å kjøre uten at kjøretillatelse er mottatt av toget. Det gis et varselsignal i lokomotivets førerrom og hastigheten reduseres dersom hastighetsbegrensningene skulle overskrides. Dersom toget skulle passere kjøretillatelsens sluttpunkt (EoA), vil toget bremses til stopp.

FS = Full Supervision

OS = On-Sight

EoA = End of Authority

Strekningsoversikt for ERTMS – jf. vedlegg 3.3.3.4.

3.4 Restriksjoner på trafikken

3.4.1 Spesialisert infrastruktur

Som definert i EU-direktiv 2001/14 art. 24 - jf. Vedlegg 1.3.

3.4.1.1 Gardermobanen

Strekningen Etterstad til Eidsvoll er bygget for hurtiggående persontog. (>130 km/t).

Bortsett fra transport av drivstoff til fly, tillates godstog normalt ikke fremført over denne strekningen.

3.4.1.2 Østfoldbanen – Østre linje

Strekningen Ski-Mysen-Sarpsborg er fra og med 3. kvartal 2015 utrustet med ERTMS Nivå 2, og versjon 2.3.0d av systemet benyttes. Kun togmateriell med ERTMS ombordutrustning kompatibel med versjon 2.3.0d vil tillates fremført på denne strekningen.

3.4.2 Miljømessige restriksjoner

3.4.2.1 Støy

Støyrestriksjoner følger av alminnelig norsk lovgivning - se især naboloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven.

Lokale støyrestriksjoner innebærer blant annet at det på enkelte planoverganger ikke skal fløytes om natten. Slike planoverganger er skiltet.

I forbindelse med godkjennelse av rullende materiell vil støykrav være en del av materiellgodkjennelsesprosessen - jf. kapittel 2.4.

3.4.2.2 Utslipp fra toaletter

I tettbygd strøk tillates ikke benyttet persontogmateriell med åpne toalettsystemer med mindre toalettene holdes avlåst. Dette gjelder påfølgende strekninger:

  • Drammenbanen fra Oslo S til Drammen
  • Gardermobanen fra Oslo S til Eidsvoll
  • Gjøvikbanen fra Oslo S til Hakadal
  • Hovedbanen fra Oslo S til Lillestrøm
  • Bergensbanen fra Bergen til Arna
  • Østfoldbanen fra Oslo S til Ski

Åpne toalettsystemer tillates heller ikke brukt når tog står i ro på stasjon eller holdeplass.

3.4.2.3 Miljømessige farer

3.4.2.3.1 Rasutsatte strekninger

På grunn av topografien i Norge er deler av banenettet utsatt for ulike former for ras- og skredhendelser.

På de mest utsatte strekninger er det installert rasvarslingsanlegg – jf. vedlegg 3.4.2.3.1.

3.4.2.3.2 Dyrepåkjørsel

I landdistriktene kan det til visse tider forekomme hyppige påkjørsler av dyr på sporet. Primært dreier det seg om elg og reinsdyr – jf. vedlegg 3.4.2.3.2.

3.4.3 Farlig gods

Ingen restriksjoner.

3.4.4 Tunnelrestriksjoner

Ingen restriksjoner.

  • Det tillates ikke transport av “FARLIG GODS”, ihht RID forskrift, fareklasser 1-9 i Romeriksporten
  • Det tillates ikke transport av “FARLIG GODS”, ihht RID forskrift, fareklasser 1-9 i kulvert på Gardermoen stasjon.

For å minimalisere utslipp av eksos i tunnel, anbefales lokomotivfører å legge opp til mest mulig jevn kjøring.

Tunneler lengre enn 2 km – jf. vedlegg 3.3.4.

3.4.5 Brorestriksjoner

JBV har ingen brorestriksjoner.

Jernbaneverket har to broer med særskilte bestemmelser for togpassering; Skansen og Nidelven klappebroer, begge nær Trondheim stasjon.

Togtrafikk har prioritet fremfor skipstrafikk, broenes normalstilling er således ”klart for tog”. Veiledende åpningstider for skipstrafikken annonseres lokalt i dagspressen etter at ruteplan og lokal skifteplan er utarbeidet og iverksatt av Jernbaneverket.

3.5 Tilgjengelighet av infrastrukturen

Alle banestrekninger er i utgangspunktet åpne for togtrafikk døgnet rundt.

Eventuelle regelmessige stengninger eller begrensninger pga. visitasjons- og vedlikeholdsarbeider blir meldt inn av infrastrukturforvalter som en del av kapasitetsfordelingsprosessen – jf. kapittel 4.5.

På strekning uten linjeblokk 3) hvor stasjoner underveis i nødvendig utstrekning bemannes med togekspeditør, vil bemanningen (og dermed åpningstidene) kunne være bestemt av det behov for infrastrukturkapasitet som meldes inn i forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen.

Bestilling av ruter for ekstratog som kan fordre ekstra bemanning av stasjoner bør således finne sted i meget god tid.

3.5.1 Valdresbanen

Strekningen Eina-Dokka er unntatt fra kravet i jernbaneinfrastrukturforskriften § 3-11. Fastmontert GSM mobiltelefon tilfredsstiller kravet til nødkommunikasjon på denne strekningen.

Forutsetningen for dette unntaket er at det kun kjøres ett tog om gangen på strekningen.

3.6 Stasjoner og serviceanlegg

3.6.1 Passasjer stasjoner

3.6.1.1 Klassifisering og beskrivelse

Jernbaneverket har ikke tatt i bruk noe klassifiseringssystem for stasjoner. Opplysninger om utvalgte stasjoner følger i vedlegg til Network Statement. For øvrig er et utvalg stasjoner beskrevet på Jernbaneverkets nettside på Internett: http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Stasjonssok/

Stasjonsoversikten på Internett finnes foreløpig kun på norsk, men piktogrammer gjør at også andre kan besøke den med utbytte. Stasjonsoversikten på internett er under stadig oppdatering.

3.6.1.1.1 Stasjonsoversikt

En tabellarisk oversikt over publikumsfasiliteter og data for spor og plattformer for samtlige stasjoner og holdeplasser er vist i vedlegg 3.6.1.1.

3.6.1.1.2 Utvalgte stasjoner

En alfabetisk oversikt med kart, publikums-fasiliteter, skjematiske sporplaner og data for spor og plattformer for utvalgte stasjoner er vist i vedlegg 3.6.1.2.

3.6.2 Godsterminaler

Generell informasjon.

Godsterminalenes geografiske beliggenhet og en nærmere beskrivelse samt kontaktinformasjon er gitt i følgende vedlegg:

  • 3.6.2.1 Kombiterminaler
  • 3.6.2.2 Vognlastterminaler
  • 3.6.2.3 Havneterminaler
  • 3.6.2.4 Tømmerterminaler
  • 3.6.2.5 Industrispor
  • 3.6.2.6 Sidespor

Eierskapet til jernbanegodsterminaler er i hovedsak fordelt mellom NSB AS og Jernbaneverket, men det er også andre (private) eiere. På mange terminaler er eierskapet foreløpig delt, slik at Jernbaneverket eier minimum en lastegate og NSB de resterende.

Nærmere detaljer om eierskapet på den enkelte terminal samt hvilke tjenester som tilbys der fremkommer av beskrivelsen av hver enkelt terminal. Havneterminaler eies vanligvis av havnevesenet i de respektive byer eller kommuner.

Et fåtall terminaler eies av industrivirksomheter. Disse er i en viss utstrekning tilgjengelig for flere brukere.

Tjenester som ytes ved terminalene:

Jernbaneverkets tjenesteytelser

Jernbaneverkets tilbud på jernbaneterminalene er generelt innskrenket til tilgang til spor og lastegater.

Jernbaneverket tilbyr ikke tjenester utover dette. På enkelte terminaler er det inngått avtaler med terminaloperatør som på vegne av Jernbaneverket kan tilby tjenester ved Jernbaneverkets spor og lastegater. Omfanget av tjenestetilbudet varierer fra terminal til terminal.

RailCombi AS ytelser:

For tilbud på jernbaneterminaler fra RailCombi AS se www.cargonet.no

Tjenester som ytes ved havnene

Ta kontakt med den enkelte havn eller besøk havnens nettside på internett for nærmere opplysninger.

3.6.3 Driftsbanegårder og Skifteområde

Se oversikt i vedlegg 3.6.3.1 og 3.6.3.2.

3.6.4 Hensettingsspor

Jf. vedlegg 3.6.2.6

3.6.5 Vedlikeholdsanlegg

Nærmere opplysninger om adresser og kontaktpunkter er gitt i kapittel 5. Tjenester. Se også oversikt i vedlegg 3.6.5.1 Serviceanlegg og beredskapsmateriell samt vedlegg 3.6.5.2 Verksteder, driftsbanegårder og renhold.

3.6.6 Andre tekniske anlegg, i tillegg renhold og vaskemuligheter

3.6.6.1 Hjulskadedetektorer

Hjulskadedetektorer finnes på følgende steder:

  • Sørlandsbanen - mellom Gulskogen stasjon og Mjøndalen st.
  • Dovrebanen - mellom Lundamo stasjon og Ler st.
  • Nordlandsbanen - mellom Skatval stasjon og Langstein st.

Resultat av målingene er registrert i egen PC ved driftssentralene i Drammen og Trondheim. Alarmer blir videreformidlet til jernbaneforetak direkte eller via DROPS systemet. Det er etablert en nettløsning, ved behov for tilgang, kontakt OSS.

3.6.6.2 Vognvekter

Vognvekter finnes på følgende steder:

  • Åndalsnes
  • Steinkjer 4)

3.6.6.3 Avisingsanlegg

Avisingsanlegg finnes på følgende sted:

  • Alnabru godsterminal

Anlegget skal kunne betjene 4000 meter med godstog i døgnet.

3.6.7 Drivstoffpåfyllingsanlegg

Se oversikt i vedlegg 3.6.5.1.

3.6.7.1 Diesel

De innretninger for etterfylling av drivstoff som er vist i vedlegg 3.6.5.1 er alle innrettet for fylling av diesel.

Kontaktpunkt: For NSBs anlegg kontaktes NSB. For Jernbaneverkets anlegg kontaktes OSS: oss@jbv.no.

3.6.8 Andre anlegg

Andre anlegg tilbys ikke.

3.7 Utvikling av infrastruktur

Det refereres til Handlingsprogram for Jernbaneverket; Handlingsprogram 2014 – 2023. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan2014 – 2023, (St. meld. 26 (2012 – 13)

1)
RIV GB (Tafel 1.2) tilbys ikke på Bergensbanen, strekningen Haugastøl-Myrdal.
2)
GB (UIC 506/pr EN 15273-1) tilbys ikke på Bergensbanen, strekningen Haugastøl-Myrdal.
3)
Se togframføringsforskriften kapittel III pkt. 1.5 bokstav c.
4)
Er ikke i bruk. Planlegges fjernet.
ns2016no/infrastruktur.txt · Sist endret: 2017/03/21 08:42 (ekstern redigering)