Brukerverktøy

Nettstedverktøy


ns2017no_old:tjenester

Innholdsfortegnelse

5. Tjenester

5.1 Innledning

Se fordelingsforskriften kapittel 3 og vedlegg I.

I dette kapittelet beskrives hvilke tjenester Jernbaneverket tilbyr sine kunder. Kapittelet er strukturert på samme måte som oversikten over tjenester i fordelingsforskriften vedlegg I. Disse tjenestene er inndelt i følgende kategorier:

  • Tilgangstjenester
  • Prioriterte tjenester
  • Tilleggstjenester
  • Tilhørende tjenester

Jernbaneforetaket sin bruk av tjenestene er regulert av Jernbaneverkets til enhver tid gjeldende standardvilkår.Disse standardvilkårene fremgår av vedlegg 2.3.2, vedlegg 1.

I tillegg til disse tjenestene leverer Jernbaneverket en rekke andre tjenester til jernbaneforetaket, i punkt 5.5.6 er det gitt informasjon om hvilke andre tjenester Jernbaneverket til enhver tid stiller til disposisjon til jernbaneforetaket. Denne informasjonen utgjør ikke en rettslig bindende forpliktelse for Jernbaneverket. Det at en tjeneste er benevnt i punkt 5.5 innebærer ikke at jernbaneforetaket har krav på at Jernbaneverket stiller tjenesten til disposisjon for jernbaneforetaket. Jernbaneverket bestemmer hvilke andre tjenester som til enhver tid skal tilbys til jernbaneforetaket. For at jernbaneforetaket skal ha rett til å bruke slike andre tjenester må det følge av en særskilt avtale mellom Jernbaneverket og jernbaneforetaket.

5.2 Tilgangstjenester

Jf. fordelingsforskriften § 3-1 og dennes vedlegg I pkt.1 - vedlegg 1.3

Jernbaneforetak får tilgang til tilgangstjenester ved å inngå AST med Jernbaneverket.

Den minste pakken med adgangstjenester omfatter følgende:

  1. behandling av søknader om infrastrukturkapasitet
  2. rett til å bruke kapasitet som tildeles
  3. bruk av spor og forbindelser mellom spor som er nødvendig for å utnytte den tildelte kapasiteten
  4. trafikkstyring, herunder signalgiving, gjennomføring av kontrollprosedyrer, togekspedering samt overføring og framskaffelse av informasjon om togtrafikk
  5. alle andre opplysninger 1) som er nødvendige for iverksetting eller drift av tjenesten det er tildelt kapasitet for

Tilgangstjenester omfatter også adgang via det nasjonale jernbanenettet til serviceanlegg omhandlet i fordelingsforskriften vedlegg I punkt 2, som for eksempel stasjoner, terminaler, rangerstasjoner, depotspor mv, jf. fordelingsforskriften § 3-2. Denne tilgangstjenesten omfatter kun bruk av adkomstspor til de beskrevne serviceanlegg og omfatter ikke rett til bruk av spor til hensetting eller bruk av fasiliteter og tjenester som blir tilbudt på det enkelte serviceanlegg.

5.3 Prioriterte tjenester

Jernbaneforetaket har etter søknad rett til å benytte tjenester som beskrevet i fordelingsforskriften § 3-2, vedlegg I punkt 2, i den grad Jernbaneverket rår over slike fasiliteter og disse er tilgjengelige for jernbaneforetaket.

5.3.1 Tilgang til serviceanlegg

5.3.1.1 Personstasjoner

Stasjoner for passasjerer, herunder bygninger og andre innretninger. Dette omfatter personperronger for avog påstigning, samt den del av stasjonsområde med tilhørende fasiliteter, herunder publikumsarealer på stasjoner, som benyttes til betjening av infrastrukturen. Publikumsarealer på stasjoner omfatter blant annet plattformtak og leskur til alminnelig bruk for de reisende, innvendige atkomster gjennom bygninger, oppholdsrom, vrimlehaller, venterom og toaletter, samt atkomst til servicebygg, plattformer og parkeringsplasser.

Jernbaneforetaks adgang til (og eventuelle leie av) øvrige deler av stasjonsbygningene må avtales med eier av vedkommende bygning. Per november 2014 er NSB eier av de fleste stasjonsbygninger i Norge. For nærmere informasjon om personstasjonene - se vedlegg 3.6.1.1 og 3.6.1.2.

5.3.1.2 Godsterminaler

Dette omfatter bruk av spor, lastegater (godsplattformer) og ramper for lasting og lossing av gods, samt den del av godsterminalområdet med tilhørende fasiliteter som benyttes til betjening av infrastrukturen.

Der terminalspor eies av Jernbaneverket gjelder denne bruksretten også bruken av terminalsporene.

Godsterminalenes ankomstspor er åpne for tog hele døgnet, alle årets dager. Terminalenes åpningstider for inn- og utekspedering av gods, herunder inn- og utkjøring av biler, kan variere.

Jernbaneforetaks bruk av øvrige deler av godsterminalene må avtales med leverandørene av terminaltjenester. Opplysninger om hvilke leverandører som er på terminalene er beskrevet på www.godsterminaler.no.

Eierskap til havneterminaler med jernbaneforbindelse er opplyst for den enkelte havn.

For nærmere informasjon om godsterminalene og hvilke tjenester som ytes ved disse - se kapittel 3.6.2

5.3.1.3 Rangerstasjoner (skiftestasjoner)

Jernbaneforetak får rett til å benytte Jernbaneverkets skifteområde ved å inngå AST med Jernbaneverket. (Det er samme AST som for basispakken.)

For nærmere informasjon om skifteområde - se vedlegg 3.6.3.1

5.3.1.3.1 Skiftetomter

Se ovenfor.

5.3.1.4 Depotspor (hensettelsesspor)

Jernbaneforetak gis rett til å benytte spor frem til hensettingsområde ved å inngå AST med Jernbaneverket. (Det er samme AST som for basispakken – jf. kapittel 6.) Jernbaneforetakets bruk av hensettingsspor (og eventuelle fasiliteter og tjenester som tilbys der) inne på sporområdet, må avtales med Jernbaneverket, evt. sporeier.

For nærmere informasjon om lokaliseringen av og eierskapet til hensettingsspor, kontakt oss@jbv.no

5.3.1.4.1 Bruk av sidespor for lagring av kjøretøy

Korttidslagring
Jernbaneforetak som har behov for spor til lagring av kjøretøy som benyttes i jernbaneforetakets daglige (regelmessige) drift skal melde inn dette behovet i kapasitetsfordelingsprosessen, jf. kapittel 4.

Langtidslagring
Jernbaneforetak som har behov for sporplass til langtidslagring av kjøretøy skal ta behovet opp med OSS, oss@jbv.no.

En forespørsel bør ledsages av følgende opplysninger:

  • behov for sporplass målt i meter
  • evt. behov for tilleggstjenester (for eksempel elektrisk kraft til togoppvarming)
  • foretrukket lagringssted
  • aksellast

5.3.1.5 Driftsbanegårder (vedlikeholdsanlegg)

Dette omfatter det sporområdet som utgjør et vedlikeholdsanlegg, samt innretninger, anlegg, funksjoner og tjenester, herunder ramper og plattformer, som er å anse som en del av vedlikeholdsanlegget og som har direkte sammenheng med drift av anlegget.

Jernbaneforetak gis rett til å benytte spor frem til driftsbanegårder ved å inngå AST med Jernbaneverket. (Det er samme AST som for basispakken – jf. kapittel 6.)

For nærmere informasjon om driftsbanegårder- se vedlegg 3.6.3.2.

5.3.1.6 Strømforsyningsutstyr for kjørestrøm

Jernbaneforetak får rett til å benytte kontaktledningsanlegg på det nasjonale jernbanenettet der slikt finnes ved å inngå AST med Jernbaneverket. (Det er samme AST som for basispakken.) Informasjon om hvilke deler av det statlige jernbanenettet som har kontaktledningsanlegg - se kapittel 3.3.2.6.

Kjørestrøm skal ikke benyttes ved hensetting, med mindre hensettingsområdet ikke har togvarmepost tilpasset materiellet.

5.3.1.7 Sjø- og havnefasiliteter

Jernbaneverket tilbyr ingen havnetjenester.

5.3.1.8 Avlastningstjenester

Jernbaneverket tilbyr ingen avlastningstjenester.

5.3.1.9 Drivstoffpåfyllingsanlegg

Jernbaneforetak får rett til å benytte jernbaneinfrastruktur frem til drivstoffanlegg der slikt finnes, ved å inngå AST med Jernbaneverket. (Det er samme AST som for basispakken.)

For informasjon om lokalisering av anlegg for etterfylling av drivstoff - se vedlegg 3.6.5.1.

Anlegg for fylling av drivstoff eies og drives dels av Jernbaneverket, dels av NSB.

En oversikt over drivstoffyllingsanlegg er gitt i vedlegg 3.6.5.1.

Kontaktpunkter:

For bruk av anlegg eiet av NSB, ta kontakt med NSB.

For bruk av anlegg eiet av Jernbaneverket, kontakt OSS, oss@jbv.no.

5.3.2 Tjenester på serviceanlegg

5.3.2.1 Skiftetjenester

Jernbaneverket tilbyr for tiden ikke skifting. Hvis behov, kan Jernbaneverket formidle kontakt med virksomhet som kan foreta skifting.

Kontaktpunkt: oss@jbv.no.

5.3.2.2 Andre tjenester på serviceanlegg

Jernbaneverket tilbyr ikke andre tjenester på serviceanlegg.

5.4 Tilleggstjenester

Dersom Jernbaneverket yter noen av tjenestene som er beskrevet i fordelingsforskriften § 3-3, vedlegg I punkt 3 og 4, skal Jernbaneverket yte disse til jernbaneforetaket dersom jernbaneforetaket søker om dette.

Tilleggstjenester omfatter følgende:

5.4.1 Elektrisk energi til togframføring (”kjørestrøm”)

Se fordelingsforskriften, vedlegg 1.3.

I henhold til Stortingsproposisjon 64, 1996/1997 har Jernbaneverket ansvaret for energiforsyningen til togdrift inkludert kjøp av energi til togdrift og salg av denne energien videre til jernbaneforetak.

Jernbaneverket skal videreselge energien til kostpris inkludert eventuelle meglergebyr og administrasjonskostnader for Jernbaneverket.

Elektrisk energi tilbys alle jernbaneforetak som ber om det.

Fordeling av energikostnader gjøres enten ved hjelp av målt energiforbruk i toget eller ut fra innrapporterte kjørte bruttotonnkm. Jernbaneverket leverer omformet, elektrisk energi til togframføring gjennom sin enhet Energi.

5.4.1.1 Prinsipper for avregning og beregning av pris for elektrisk energi til togframføring

Prinsippene og kravene knyttet til avregning av 16 2/3 Hz energi er gitt i «Jernbaneverkets standardvilkår for avregning av 16 2/3 Hz energi». Denne gir en samlet oversikt over hvordan levert energi skal avregnes og hvordan energikostnadene skal fordeles. Dessuten angir dokumentet krav til innrapportering av forbruksdata og vilkår for fakturering.

Gjeldende versjon av ”Jernbaneverkets standardvilkår for avregning av 16 2/3 Hz energi er tilgjengelig via Jernbaneverkets nettside: http://www.jernbaneverket.no eller direkte på http://trv.jbv.no/energiavregning/Hovedside.

Prisen for elektrisk energi består av følgende hovedelementer:

  • Elektrisk kraft – i hovedsak kjøpt i spot markedet. Jernbaneverket har noen langsiktige kontrakter i den hensikt å unngå store svingninger
  • Nettleie for å få strømmen fra produksjonssted til Jernbaneverkets omformerstasjoner
  • Omformings- og overføringstap i Jernbaneverkets anlegg
  • Jernbaneverkets administrative omkostninger

De til enhver tid gjeldende tariffene er tilgjengelig på Jernbaneverkets nettside: http://www.jernbaneverket.no eller direkte på http://trv.jbv.no/energiavregning/Tariffer_for_kostnadselementer.

Beregning av elektrisk energiforbruk ved togframføring kan gjennomføres enten ved hjelp av energimålere i traksjonsenhetene, eller ved hjelp av innrapporterte fremførte bruttotonnkilometer og nøkkeltall for omregning av bruttotonnkilometer til energiforbruk. Nøkkeltallene varierer med flere faktorer, herunder type traksjonsmateriell, strekning og trafikkmønster.

5.4.1.2 Priseksempel for kjøp av elektrisk energi basert på historiske tall (2012 - 2014)

Innkjøpt energi fra produsent NOK 254 - 295 pr MWh
Nettleie frem til Jernbaneverkets omformere NOK 55 - 86 pr MWh
Omformings- og overføringstap NOK 48 - 82 pr MWh
Administrative kostnader Jernbaneverket NOK 11 - 14 pr MWh
Sum NOK 368 - 477 pr MWh
+ 25 % merverdiavgift NOK 92 - 119 pr MWh
Totalkostnad NOK 460 - 596 pr MWh

For informasjon om prinsipper for fordeling av kostnader for elektrisk energi vises til ”Jernbaneverkets standardvilkår for avregning av 16 2/3 Hz energi”.

5.4.2 Tjenester for tog

5.4.2.1 Forvarming av passasjertog

Jernbaneverket tilbyr jernbaneforetak tilgang til varmeposter for forvarming av tog. Jernbaneforetak betaler en fast årlig leie per varmepost. Ved behov for nybygg av varmeposter står Jernbaneverket for investeringskostnaden, men jernbaneforetaket som initierer nybygget må forskuttere leie for varmeposten i tre år. Informasjon om togvarmeposter og togvarmeanlegg vil fremgå av egne tabeller for respektive stasjoner, jf. vedlegg 3.6.1.2.

Følgende tilkoblingstyper benyttes:

For 1000 V-system: Kontakttype i.h.t. UIC 552.

For 400 V-system: Kobling i.h.t. UIC 554-1 plate IV, kontakttype 463-6 med pilotkontakt.

Behov for varmeposter meldes inn i forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen – se kapittel 4.2.1.1.2. Ved behov for etablering av nye varmeposter kontakt OSS.

Kontaktpunkt: oss@jbv.no.

5.4.2.2 Vannfylling på tog

5.4.2.2.1 Vannfylling på tog (drikke- og vaskevann for passasjerene)

For oversikt over stasjoner og driftsbanegårder med mulighet for vannfylling – jf. vedlegg 3.6.5.1.

Behov for tilgang til vannposter meldes inn i forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen - se kapittel 4.2.1.1.2.

5.4.2.2.2 Vannfylling på tog (store mengder på kort tid)

For oversikt over stasjoner med mulighet for hurtig fylling av store mengder vann- jf. vedlegg 3.6.1.2

Plassering av vannstendere på den enkelte stasjon vil fremgå av informasjonen over den enkelte stasjon – jf. vedlegg 3.6.1.2.

Behov for tilgang til vannstender under togframføring meldes inn i forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen – jf. kapittel 4.2.1.1.2.

5.4.2.3 Håndtering av avfall fra toaletter

Jernbaneverket har ingen tømmeanlegg for toaletter. NSB har slike anlegg. De driftes av NSBs datterselskap Mantena AS. Hvilke anlegg som vil være i drift kan variere fra rutetermin til rutetermin.

Kontaktpunkt: Mantena AS

For nærmere opplysninger se www.mantena.no. Der tømmeanlegg for toaletter ikke finnes, tas kontakt med renholdsverket i vedkommende kommune.

5.4.3 Tjenester i forbindelse med spesialtransporter og farlig gods

Se fordelingsforskriften § 3-3 og vedlegg I pkt. 3c (egentlig d) - vedlegg 1.3.

5.4.3.1 Tjenester i fm. Spesialtransporter

Jernbaneverket gir jernbaneforetak mulighet til å verifisere hvorvidt en spesialtransport er gjennomførbar gjennom å simulere transporten i et dataverktøy.

Kontaktpunkt: Jernbaneverkets spesialtransportfunksjon, spesialtransporter@jbv.no.

5.4.3.2 Tjenester i fm. transport av farlig gods

Jernbaneverket tilbyr ingen særskilte tjenester relatert til transport av farlig gods.

ADR/RID-regelverket gir nærmere retningslinjer for transport av farlig gods, og er tilgjengelig på internett, se http://dsb.no/en/Ansvarsomrader/Farlige-stoffer/Transport/

For mer informasjon om RID, besøk OTIF nettside: www.otif.org

5.5 Tilhørende tjenester

5.5.1 Adgang til telenett

Dette omfatter kun adgang til telenett som benyttes til fremføring av tog (GSM-R)

Jernbaneverket tilbyr normalt ikke adgang til andre telenett enn de som benyttes i forbindelse med fremføring av tog.

5.5.2 Levering av tilleggsopplysninger

Jernbaneforetak som har behov for informasjon utover den som følger av Network Statement og andre tilgjengelige kilder, kontakt OSS: oss@jbv.no.

5.5.3 Teknisk inspeksjon av kjøretøy

Jernbaneverket tilbyr normalt ikke teknisk inspeksjon av kjøretøy. Hvis behov, ta kontakt med oss@jbv.no.

5.5.4 Billettjenester på passasjerstasjoner

Jernbaneverket tilbyr ikke billettjenester på passasjerstasjoner.

5.5.5 Spesialiserte tungt vedlikeholdstjenester

Jernbanverket tilbyr ikke spesialisert tungt vedlikeholdstjenester.

5.5.6 Andre tjenester

5.5.6.1 Redningstog

Det er stasjonert et togsett i Lodalen (ved Oslo S) for inntransport av redningsmannskaper til skadested og evakuering av skadde og uskadde (tog)passasjerer ut til samlingssted ifm. brann, havari mv. Toget vil betjene det sentrale østlandsområdet.

Bruk av redningstoget besluttes av redningsetaten i samarbeid med togleder og iverksettes av Jernbaneverkets operative togledelse.

5.5.6.2 Berging av havarert togmateriell

Jernbaneverket har etablert bergingstjeneste på strekninger Jernbaneverket forvalter som skal benyttes ved havari/uhell på materiell som medfører at kjøreveien blir sperret.

Jernbaneverket har en avtale med kvalifisert bergingsvirksomhet og bærer kostnaden for beredskapen. Togleder har myndighet til å rekvirere bergingsselskapet. Ved bergingsoppdrag vil den som forårsaker skaden eller utløser oppdraget, få regning i form av et regresskrav fra Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle.

Jernbaneforetak bes om at nødvendig teknisk informasjon for berging av materiell (for eksempel beskrivelse av løftepunkter, bremsesystemer og elektrisk anlegg m.m) blir videreformidlet til det selskap som innehar kontrakt med Jernbaneverket om bergingstjenester.

Dersom det ønskes nærmere opplysninger om bergingstjenester, kontakt Jernbaneverket: oss@jbv.no.

5.5.6.3 Brannvisitasjonstog

Jernbaneverket kan påta seg å kjøre brannvisitasjonstog etter tog som representerer antennelsesrisiko utover det normale. Bestilling av brannvisitasjonstog foretas samtidig med rutebestillingen for toget og til samme adresse - jf. kapittel 4 pkt. 4.2.1.1.2.

5.5.6.4 Tankvogn med vann for slukking av brann langs jernbanelinjen

Jernbaneverket kan velge å ha stående vannvogner på stasjoner nær strekninger hvor det erfaringsmessig er antennelsesrisiko utover det normale og tilgangen på vann kan være vanskelig.

5.5.6.5 Assistanselokomotiv

NSB har stasjonert diesellokomotiv på Ål stasjon på Bergensbanen for assistanse ved maskinhavari, utfall av kjørestrøm mv.

5.5.6.6 Snøryddingslokomotiv

Jernbaneverket har vinterstid stasjonert diesellokomotiv på Myrdal stasjon på Bergensbanen, primært med tanke på snørydding.

5.5.6.7 Verksteder som forestår reparasjoner på kjøretøy

De fleste slike verksteder i Norge eies av jernbaneforetaket NSB gjennom datterselskaper. En oversikt over et utvalg verksteder og deres geografiske plassering er gitt i kapittel 3, Infrastruktur.

5.5.6.7.1 CargoNet AS Vedlikehold Grorud

Verkstedet på Grorud, Oslo vedlikeholder og reparerer elektriske lokomotiver, diesellokomotiver/skiftelokomotiver for jernbaneforetaket CargoNet AS.

Vedlikehold og reparasjoner er overført til Mantena. Verkstedet påtar seg eksterne oppdrag hvis det har ledig kapasitet. Verkstedet administreres av Mantena – se kapittel 5.5.6.7.4 Mantena.

5.5.6.7.2 CargoNet AS Vedlikehold Marienborg

Verkstedet på Marienborg, Trondheim vedlikeholder og reparerer diesellokomotiver for jernbaneforetaket CargoNet AS

Verkstedet påtar seg eksterne oppdrag hvis det har ledig kapasitet.

Verkstedet administreres av Mantena - se Mantena.

5.5.6.7.3 CargoNet AS Vedlikehold Vogner

Verkstedet på Alnabru, Oslo vedlikeholder og reparerer godsvogner for jernbaneforetaket CargoNet AS. Verkstedet påtar seg eksterne oppdrag hvis det har ledig kapasitet.

Adresse:

CargoNet AS
Vedlikehold Alnabru
Alfaset 3, Industriveien 27
0614 Oslo

Telefon: + 47 41 57 14 40
E-post: post@cargonet.no

5.5.6.7.4 Mantena

Mantena er representert i Oslo, Drammen, Skien, Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø og Narvik

Adresse:

Mantena AS
Eilert Smiths vei 1
0975 Oslo

Telefon: ++47 24 08 60 00
Epost: post@mantena.no
Nettside: www.mantena.no

5.5.6.8 Opplæringstjenester

5.5.6.8.1 Norsk jernbaneskole

Norsk jernbaneskole er etablert på Grorud og leverer opplæringstjenester til hele jernbanesektoren. Skolen har ca. 45 000 kursdager og leverer grunnutdanning og etterutdanning for hele sektoren innen de fleste jernbanefag.
Lokomotivførerutdanningen er en offentlig fagskoleutdanning. Studenter som tas inn til studiet må gjennomføre både helsegodkjenning og yrkespsykologisk skikkethetstest før inntak til studiet for å sikre at de er kvalifisert i henhold til kravene i helsekravforskriften fra Statens jernbanetilsyn. Skolen utdanner lokomotivførere gjennom teoretisk og praktisk opplæring og bruk av simulator. Etter uteksaminering fra skolen, kreves sertifisering hos et jernbaneforetak før studentene kan kjøre tog på det nasjonale jernbanenettet.

Norsk jernbaneskole forestår grunnutdanningen av togekspeditører (trafikkstyrere) og grunn- og etterutdanning av togledere i Jernbaneverket.

Læretiden for offentlige, jernbanefaglige lærefag koordineres fra et eget opplæringskontor. Opplæringskontoret er uavhengig av Norsk jernbaneskole, men leier kontorplass i skolens lokaler. Dette gjelder fag som banemontør, signalmontør, elektriker, energimontør mv. Grunnutdanningen (VG 1 og VG 2) tilbys i det offentlige skoleverket (på videregående skoler). Den praktiske læretiden skjer i driftsapparatet i Jernbaneverket og i private virksomheter, mens praktisk-teoretisk opplæring knyttet til læretiden gjennomføres ved Norsk jernbaneskole. Det tilbys også tilleggsutdanning som kontaktledningsmontør.

Skolen leverer grunnleggende utdanningsmoduler innen trafikksikkerhet til alle jernbanefag. Utdanninger som faller inn under opplæringsforskriften fra Statens jernbanetilsyn, som f. eks fører, de fleste av de offentlige, jernbanefaglige lærefagene og noe verkstedspersonale, kan benytte Norsk jernbaneskoles kurs innen trafikksikkerhet.
Etterutdanning for ingeniører i jernbanesektoren kan koordineres av skolen.
Skolen tilbyr 3 måneders opplæringsprogram for ingeniører innen signalfag, såkalt traineeprogram. Skolen samarbeider med Järnvägskolan i Sverige og andre aktører når det gjelder jernbanefaglig etter- og videreutdanning.
Skolen tilbyr også introduksjonskurs til jernbanen, en grunnleggende introduksjon til hvordan jernbanen i Norge fungerer og hvilke aktører som finnes. Kurset er rettet mot administrativt ansatte. Videre tilbyr skolen pedagogikk/metodikk-kurs, for eksempel veiledningskurs for instrruktør og kjørelærerkurs.
Norsk jernbaneskole tilbyr opplæring av ”Hovedsikkerhetsvakt”. Funksjonen ”Hovedsikkerhetsvakt” er beskrevet nærmere i togframføringsforskriften.

Norsk jernbaneskole kan også bistå med sensorer til gjennomføring av eksamen i trafikkregler for jernbane (jf. togframføringsforskriften), samt Trafikkregler for Jernbaneverkets nett.
Skolen tilbyr for øvrig en rekke korte etter-utdanningskurs for de ulike faggruppene i jernbanesektoren innen elektrofag, herunder signalfag, høyspenning og lavspenning.

Skolen tilbyr også kurs innen banefag, sveising, beredskap og trafikksikkerhet.

Kontakt for ytterligere informasjon:

Norsk jernbaneskole
Østre Aker vei 256 (Jernkroken)
0976 OSLO
Sentralbord: 990 99 949
E-post skolen: post@jernbaneskolen.no
Nettside: https://jernbaneskolen.no/

5.5.6.8.2 Bruk av jernbanelinje for opplæring i togframføring på strekning uten fjernstyring (tidligere kalt ”strekning uten linjeblokk”), skifting, øvelser mv.

Jernbaneforetak som ønsker å disponere en lengre jernbanestrekning i opplæringsøyemed, kan ta kontakt med Stiftelsen Krøderbanen. Stiftelsen forvalter en 26 kilometer lang museumsjernbane hvor det er god anledning til å drive opplæring eller gjennomføre øvelser uten verken å forstyrre eller bli forstyrret av annen togtrafikk.

Krøderbanen er ikke elektrifisert. Aksellasten er 11 tonn, metervekten 5 tonn. Togmeldinger utveksles på signaltelegraf, jf. kapittel 3.3.3.2.2.

Banen brøytes normalt ikke om vinteren og vil derfor normalt ikke være farbar mellom første større snøfall og primo mai hvert år.

Etter nærmere avtale tilbys leie av kjøretøy (inkl. lokomotivfører) for bruk i opplæringen. Stiftelsen kan bistå med å organisere innkvartering og bespisning.

Kontaktpunkt:

Museet Krøderbanen
3535 KRØDEREN

Telefon: 32 14 76 44
E-post: post@kroderbanen.museum.no
Nettside: www.kroderbanen.museum.no

5.5.6.9 Transport av gods til veiløse plasser

Jernbaneverket er av Samferdselsdepartementet gitt anledning til å gjennomføre sporadiske godstransporter til veiløse plasser langs Bergensbanen og Flåmsbanen, forutsatt at det ikke finnes jernbaneforetak som ønsker å gjennomføre transportene på kommersiell basis.

For mer informasjon om transportene, kontakt oss@jbv.no

5.5.6.10 Grafiske togruter

Grafisk rute for inneværende rutetermin kan vederlagsfritt lastes ned fra Jernbaneverkets nettsider på internett;

http://www.jernbaneverket.no/no/Marked/Informasjon-for-togselskapa/Grafiske-togruder-fom-14desember-2014/

Grafiske ruter for kommende ruteterminer er passordbeskyttet og kun tilgjengelige for jernbaneforetak.

Kontaktpunkt: oss@jbv.no.

5.5.6.11 Utleie av lokaler, bygninger og arealer

5.5.6.11.1 Jernbaneverket

Jernbaneverket eier et større antall bygninger, herunder stasjoner, godshus, lokomotivstaller, fritidsboliger, sidearealer mv. En oversikt over bygninger og arealer kan fås ved henvendelse til Jernbaneverket.

Bygningene og arealene kan leies ut i den utstrekning Jernbaneverket ikke benytter dem selv. Standardkontrakt for leie av arealer til mellomlagring av gods er vedlagt - jf. vedlegg 5.5.11.1. Kontaktpunkt: oss@jbv.no.

5.5.6.11.2 NSBs datterselskaper

NSB eier et større antall bygninger via datterselskapet Rom Eiendom AS. Kontaktpunkt: www.romeiendom.no og post@romeiendom.no

5.5.6.12 Jernbanerelaterte rådgivningstjenester

5.5.6.13 Bagasjetraller på stasjonene

På strekninger der jernbaneforetak svarer en særskilt pris for prioriterte stasjonstjenester, er kostnader til anskaffelse og drift av bagasjetraller inkludert i denne. På andre stasjoner må jernbaneforetak som ønsker bagasjetraller, selv bekoste anskaffelse og drift av disse.

5.5.6.14 Bibliotektjenester

Jernbaneverket har sitt eget fagbibliotek med jernbanerelatert litteratur. Jernbaneforetak kan få tilgang på relevante tjenester gjennom avtaler. Det er mulig å oppsøke Biblioteket i Oslo i vanlig kontortid.

Besøksadresse: Stortorvet 7, Oslo. Kontaktpunkt: epost: bibliotek@jbv.no

5.5.6.15 GSM-R-utrustning til kjøretøy

Jernbaneforetak er selv ansvarlige for å framskaffe GSM-R utrustning og påse at dette blir korrekt installert i sitt kjøretøy. GSM-R utrustningen må være i overensstemmelse med retningslinjene som er gitt i vedlegg 3.3.3.3. For lokførers terminal stilles det krav i.h.t. UIC EIRENE om 8W cabradio med utvendig antenne montert og ekstern strømforsyning.
Kontaktpunkt: oss@jbv.no.

5.5.6.16 Jernbaneverkets elektroniske distribusjonssystem

Jernbaneforetak er selv ansvarlige for å knytte seg til Jernbaneverkets distribusjonssystem for kunngjøringer (FIDO) samt å anskaffe utstyr som er beregnet til å motta kunngjøringene fra Jernbaneverket (PC eller nettbrett).

Se Trafikkregler for Jernbaneverkets nett (TJN) kapittel 1 og 2.
Kontaktpunkt: fido@jbv.no

5.5.6.17 Mulighetsstudier av togmateriell og laster, herunder profilsimuleringer

Jernbaneverket tilbyr å gjennomføre mulighetsstudier for jernbaneforetak og andre som ønsker opplysninger om forventet framføringstid for spesifikke togslag eller mellom bestemte relasjoner, teknisk kompatibilitet mellom togmateriell og jernbaneinfrastruktur mv.

For at Jernbaneverket skal kunne gjennomføre en mulighetsstudie, må bestiller av studien gi de nødvendige opplysninger. Se kapittel 4.2.1.1.2 ”Krav til jernbaneforetaks rutebestilling” og kapittel 5.5.6.18 ”Kjøretidsberegning for nye typer av kjøretøy”.

Generelt kan sies at kvaliteten på mulighetsstudien vil bli høyere jo flere av disse opplysningene bestiller er i stand til å gi.

Jernbaneforetaks forespørsel om mulighetsstudie anses ikke som rutebestilling. Meddelt resultat av mulighetsstudien binder ikke Jernbaneverket i kapasitetsfordelingsprosessen. Rute basert på resultatet av mulighetsstudien må bestilles på vanlig måte - se kapittel 4.

Jernbaneverket gir jernbaneforetak mulighet til å verifisere hvorvidt nytt kjøretøy kan kjøres på det nasjonale jernbanenettet gjennom å simulere kjøring av kjøretøyet i et dataverktøy.

Kontaktpunkt: oss@jbv.no.

5.5.6.18 Kjøretidsberegning for (nye) typer av kjøretøy

Jernbaneverket kan på forespørsel beregne kjøretider for ulike nye materielltyper. Jernbaneverket har de relevante opplysningene om traseen som skal trafikkeres. Oppdragsgiver må stille materiellspesifikke opplysninger til rådighet, herunder:

Traksjonsegenskaper for trekkende enhet(er) Massefordeling på trekkende/ikke trekkende aksler

  • Lengde av materiell
  • Retardasjonsegenskaper
  • Hastighetsbegrensninger for materiellet

Kontaktpunkt: oss@jbv.no.

5.5.6.19 Utleie av kjøretøy

Jernbaneverket besitter et antall enheter kjøretøy, herunder skinnetraktorer og lokomotiver. Gitt ledig kapasitet kan Jernbaneverket leie ut disse enhetene for kortere eller lengre perioder.

Kontaktpunkt: oss@jbv.no.

1)
Dette punktet omfatter blant annet ett eksemplar av alle sirkulærer, grafiske ruter, rutebøker og trafikkregler som utgis av Jernbaneverket, dog begrenset til de strekninger vedkommende jernbaneforetak har tillatelse til å trafikkere.
ns2017no_old/tjenester.txt · Sist endret: 2017/03/21 08:42 (ekstern redigering)