Brukerverktøy

Nettstedverktøy


ns2020no:infrastruktur

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon
Forrige revisjon
ns2020no:infrastruktur [2019/11/06 14:05]
wesase [3.6.6.1 Installasjoner i forbindelse med «Tilstandsovervåking av rullende materiell - TWMS»]
ns2020no:infrastruktur [2020/02/03 08:56] (nåværende versjon)
wesase [3.6.8 Avlastningsanlegg]
Linje 213: Linje 213:
 Jf. [[https://​orv.banenor.no/​orv/​doku.php?​id=tjn:​Kapittel_5|Trafikkregler for jernbanenettet,​ kapittel 5]] – [[vedlegg:​trafikkstyringssystemer|vedlegg 3.3.3.2]] Jf. [[https://​orv.banenor.no/​orv/​doku.php?​id=tjn:​Kapittel_5|Trafikkregler for jernbanenettet,​ kapittel 5]] – [[vedlegg:​trafikkstyringssystemer|vedlegg 3.3.3.2]]
  
-== 3.3.3.2.1 Strekninger med fjernstyring ​==+== 3.3.3.2.1 Strekninger med fjernstyrte driftsformer ​== 
 + 
 +Fjernstyring er systemer der trafikken overvåkes og styres elektronisk fra en fjernstyringssentral. I fjernstyringssentralen får togleder, som overvåker trafikken på lange strekninger,​ dvs. over flere stasjoner, informasjon om hvor toget befinner seg. \\ 
 + 
 +De fleste jernbanestrekninger i Norge er med fjernstyring. \\ 
 +De to driftsformene med fjernstyring er: 
 + 
 +  * Strekning med fjernstyring 
 +  * Strekning med ERTMS 
 + 
 +På strekning med fjernstyring gis kjøretillatelse ved kjørsignal i hovedsignal. Ombordansvarlig i persontog har ansvar for å verifisere kjørsignal,​ jf. TJN punkt 6.8 nr. 4 https://​orv.banenor.no/​orv/​doku.php?​id=tjn:​Kapittel_6,​ og må ha strekningskunnskap og kompetanse til dette. 
 + 
 +På strekning med ERTMS gis kjøretillatelse til fører i togets ombordutrustning (DMI). 
  
-Fjernstyring er et system som overvåker trafikken elektronisk. I fjernstyringssentralen får togleder, som overvåker trafikken på lange strekninger,​ dvs. over flere stasjoner, informasjon om hvor toget befinner seg. De fleste jernbanestrekninger i Norge er med fjernstyring. ​ 
  
 Dekningskart – jf. vedlegg 3.3.3.4. Dekningskart – jf. vedlegg 3.3.3.4.
Linje 238: Linje 250:
 === 3.3.3.4 System for automatisk hastighetsovervåkning === === 3.3.3.4 System for automatisk hastighetsovervåkning ===
  
-Strekninger ​med fjernstyring ​på jernbanenettet er utstyrt med system ​for hastighetsovervåkning. De to systemene i bruk på jernbanenettet er ATC og ERTMS.+Strekning ​med fjernstyring ​og strekning med ERTMS har automatisk hastighetsovervåkning,​ og tog må være utstyrt med ombordutstyr ​for hastighetsovervåkningen for å kunne kjøre ​på strekningene.
  
-ATC vil på sikt bli erstattet av ERTMS som system for hastighetsovervåkning.+**På strekning med fjernstyring: ​ATC** = Automatic Train Control ​
  
-**ATC** = Automatic ​Train Control+**På strekning med ERTMS: ETCS** = European ​Train Control ​System ​
  
-**ERTMS** = European Rail Traffic Management System 
  
 == 3.3.3.4.1 ATC == == 3.3.3.4.1 ATC ==
  
-Dersom tog passerer rødt signal ​aktiverer ​ATC-systemet ​togets ​nødbrems som stopper togetDersom hastighetsbegrensningene skulle overskrides gis det et varselsignal ​lokomotivets førerrom og hastigheten reduseres. Ca. 90 % av alle ATC-strekninger har delvis ATC-utrustning (DATC), hvilket innebærer at hastighetsovervåking kun skjer ved signaler. Ca. 10 % av alle ATC-strekninger har fullstendig ATC-utrustning (FATC), hvilket innebærer kontinuerlig hastighetsovervåking.+Den del av signalanlegget på strekning med fjernstyring som overvåker togets hastighet og aktiverer togets ​bremser dersom hastigheten overstigesATC kan være FATC (fullstendig hastighetsovervåkning) eller DATC (delvis hastighetsovervåkning). DATC har funksjonalitet begrenset til kjøring mot hovedsignal ​«Stopp», hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien,​ enkelte hastigheter over avvikende sporveksler i utkjørtogvei,​ samt eventuelle midlertidige hastighetsnedsettelser innkodet i baliser utlagt for formålet. 
 + 
 +Ca. 90 % av alle ATC-strekninger har delvis ATC-utrustning (DATC).\\ 
 +Ca. 10 % av alle ATC-strekninger har fullstendig ATC-utrustning (FATC). ​
  
 Strekningsoversikt for ATC – jf. [[vedlegg:​system_for_automatisk_hastighetsovervaking|vedlegg 3.3.3.4]] ​ Strekningsoversikt for ATC – jf. [[vedlegg:​system_for_automatisk_hastighetsovervaking|vedlegg 3.3.3.4]] ​
  
-== 3.3.3.4.2 ERTMS Nivå 2 ==+== 3.3.3.4.2 ERTMS Nivå 2 (ETCS) ​==
  
-På strekninger med ERTMS Nivå 2 mottar toget kjøretillatelse og hastighetsprofil fra signalanlegget ​via GSM-R. I normalt kjøremodus (FS/OS) tillater ikke systemet tog å kjøre uten at kjøretillatelse er mottatt av toget. ​Det gis et varselsignal i lokomotivets førerrom og hastigheten reduseres dersom hastighetsbegrensningene skulle ​overskrides. Dersom toget skulle passere kjøretillatelsens sluttpunkt (EoA), vil toget bremses til stopp. ​+På strekninger med ERTMS Nivå 2 mottar toget kjøretillatelse og hastighetsprofil fra sikringsanlegget ​via GSM-R. I normalt kjøremodus (FS/OS) tillater ikke systemet tog å kjøre uten at kjøretillatelse er mottatt av toget. ​Toget bremses automatisk hvis tillatt hastighet ​overskrides. Dersom toget skulle passere kjøretillatelsens sluttpunkt (EoA), vil toget bremses til stopp. ​ 
  
-**FS** = Full Supervision+**FS** = Full Supervision ​(Full overvåkning)
  
-**OS** = On-Sight+**OS** = On-Sight ​(På sikt)
  
-**EoA** = End of Authority+**EoA** = End of Authority ​(Sluttpunkt for kjøretillatelse)
  
 Strekningsoversikt for ERTMS – jf. vedlegg 3.3.3.4. Strekningsoversikt for ERTMS – jf. vedlegg 3.3.3.4.
  
 For å hindre feil på akseltellere må kun hjul som er kompatible med ERA/​ERTMS/​033281 brukes. For å hindre feil på akseltellere må kun hjul som er kompatible med ERA/​ERTMS/​033281 brukes.
-Dette gjelder både Infrastruktur (entreprenører- arbeidsmaskiner) og Trafikk (foretagende). 
  
 ===== 3.4 Restriksjoner på trafikken ===== ===== 3.4 Restriksjoner på trafikken =====
Linje 321: Linje 334:
  
 ==== 3.4.4 Tunnelrestriksjoner ==== ==== 3.4.4 Tunnelrestriksjoner ====
-  ​* Det tillates ikke transport av “FARLIG GODS”, ihht RID forskrift, fareklasser 1-9 i Romeriksporten +    ​* Det tillates ikke transport av “FARLIG GODS”, ihht RID forskrift, fareklasser 1-9 i Romeriksporten ​når det er persontog i tunnelen. 
-  * Det tillates ​ikke transport av “FARLIG GODS”, ihht RID forskrift, fareklasser 1-9 i kulvert på Gardermoen stasjon.+  * Godstog skal ikke planlegges framført gjennom ​kulvert på Gardermoen stasjon ​(Oslo Lufthavn) i den årlige ruteplanen\\ Framføringen av godstog skal være til minst mulig hinder for annen togtrafikk fastsatt i ruteplanen. 
  
 For å minimalisere utslipp av eksos i tunnel, anbefales fører å legge opp til mest mulig jevn kjøring. For å minimalisere utslipp av eksos i tunnel, anbefales fører å legge opp til mest mulig jevn kjøring.
 +
 Tunneler lengre enn 2 km – jf. vedlegg 3.4.4. Tunneler lengre enn 2 km – jf. vedlegg 3.4.4.
  
Linje 382: Linje 397:
 **Tjenester som ytes ved havnene** **Tjenester som ytes ved havnene**
  
-Ta kontakt med den enkelte havn eller besøk havnens nettside på internett ​for nærmere opplysninger.+For oversikt over tjenestene som tilbys på havneanleggene se [[vedlegg:​havneterminaler| vedlegg 3.6.2.3 Havneterminaler]].\\ 
 + 
 +Ta kontakt med den enkelte havn for eventuelle ​nærmere opplysninger.
 ==== 3.6.3 Driftsbanegårder og skifteområder ====  ==== 3.6.3 Driftsbanegårder og skifteområder ==== 
 Se oversikt i  [[vedlegg:​driftsbanegarder_hensetting_verksteder|vedlegg 3.6.3.2]] ​ Se oversikt i  [[vedlegg:​driftsbanegarder_hensetting_verksteder|vedlegg 3.6.3.2]] ​
Linje 414: Linje 431:
 I tilfeller hvor infrastruksturen skades, vil systemet bli benyttet for å vurdere hvem som er ansvarlig for skaden. I tilfeller hvor infrastruksturen skades, vil systemet bli benyttet for å vurdere hvem som er ansvarlig for skaden.
  
-Systemet er tilgjengelig via et WEB-grensesnitt som heter FleetONE, ved behov for tilgang, bruk følgende ​URL: http://​hsd.jbv.no/​FleetOne/​ og trykk på «Register» oppe i høyre hjørne.+Systemet er tilgjengelig via et WEB-grensesnitt som heter FleetONE, ved behov for tilgang, bruk følgende ​https://hsd.opm.jbv.no/​FleetOne/​ og trykk på «Register» oppe i høyre hjørne.
  
 JBF har ansvar for at alle tog/vogner er registrert med en RFID i henhold til gjeldene prinsipper for oppbygging av RFID. Dette for identifisering av vogner i overvåkingssystemet,​ og dermed en entydig og rask varsling til togselskapene ved hjulslag og/eller lagerskade. Det er særlig kritisk for rask respons fra togleder til tog ved høy hjulslag alarm. JBF har ansvar for at alle tog/vogner er registrert med en RFID i henhold til gjeldene prinsipper for oppbygging av RFID. Dette for identifisering av vogner i overvåkingssystemet,​ og dermed en entydig og rask varsling til togselskapene ved hjulslag og/eller lagerskade. Det er særlig kritisk for rask respons fra togleder til tog ved høy hjulslag alarm.
Linje 438: Linje 455:
  
 ==== 3.6.7 Havneanlegg som er knyttet til jernbanevirksomhet ==== ==== 3.6.7 Havneanlegg som er knyttet til jernbanevirksomhet ====
-Bane NOR har ingen havneanlegg som er knyttet til jernbanevirksomhet.+ 
 +Oversikt over havneanlegg som er knyttet til jernbanevirksomhet finnes i [[vedlegg:​havneterminaler|vedlegg 3.6.2.3 Havneterminaler]]. 
 + 
 +Bane NOR har ingen egne havneanlegg som er knyttet til jernbanevirksomhet.
 ==== 3.6.8 Avlastningsanlegg ==== ==== 3.6.8 Avlastningsanlegg ====
-Bane NOR har ingen avlastninganlegg+ 
 +**Avlastningsanlegg for beredskapsterminaler. 
 +** \\ 
 + 
 +Det er avlastningsanlegg på følgende steder: 
 + 
 +  * Kvam 
 +  * Palmafoss, Voss 
 +  * Støren 
 +  * Steinkjer 
 + 
 +For vilkår for bruk av beredskapsterminalene,​ se kapittel 5.3.1.8. 
 + 
 ==== 3.6.9 Påfyllingsanlegg for drivstoff ==== ==== 3.6.9 Påfyllingsanlegg for drivstoff ====
 Se oversikt i vedlegg 3.6.5. ​ \\ Se oversikt i vedlegg 3.6.5. ​ \\
ns2020no/infrastruktur.1573049105.txt.gz · Sist endret: 2019/11/06 14:05 av wesase