Brukerverktøy

Nettstedverktøy


ns2020no:priser

6. Priser

6.1 Prisprinsipper

Jf. jernbaneforskriften kapittel 6. Jernbaneforskriften bygger på EU-direktiv 2012/34, men hverken direktivet eller tilhørende forordning EU/2015/909 om hvordan direkte kostnader skal beregnes, er inntatt i EØS-avtalen pr. 01.09.2018.

Prisprinsippene for den minste pakken med tjenester kan oppsummeres på følgende måte:

a) Prisene fastsettes til den kostnad som oppstår som en direkte følge av den enkelte togtjenesten; jf. jernbaneforskriften § 6-2 (3). Bane NOR har, som flere andre infrastrukturforvaltere i Europa, benyttet marginalkostnader basert på økonometrisk beregning i tråd med nevnte forordning.

b) Prisene kan gjenspeile kapasitetsmangelen i en identifiserbar del av jernbanenettet i perioder med overbelastning – jf. jernbaneforskriften § 6-2 (4)

c) Det kan tas hensyn til miljøkostnader som følger av den enkelte togtjenesten, herunder også støy – jf. jernbaneforskriften § 6-2 (5)

Det finnes noen unntak fra de generelle bestemmelsene:

d) Full dekning av IFs kostnader kan aksepteres hvis markedet tåler dette, og at det er forenlig med prinsipper om effektivitet, innsyn og likebehandling – jf. jernbaneforskriften § 6-3

e) For særskilte investeringsprosjekter kan det tas hensyn til den langsiktige kostnaden ved slike prosjekter. Det kan også tas hensyn til deling av risiko knyttet til nye investeringer – jf. jernbaneforskriften § 6-2 (7)

f) Rabatter knyttet enten for stimulans av nye tjenester eller oppmuntring til trafikk på underutnyttede banestrekninger – jf. jernbaneforskriften § 6-4

Ut fra reglene vil det være mulig å skille mellom ulike markeder. Men innenfor det enkelte marked må det praktiseres likebehandling. Videre kan det innføres rabattordninger etter jernbaneforskriften § 6-4, men disse kan bare gjelde priser som innkreves for en bestemt del av infrastrukturen.

I tråd med EU-forordning 2015/909 Artikkel 6 har Bane NOR valgt en økonometrisk metode for å beregne de direkte enhetskostnadene / marginalkostnadene knyttet til levering av den minste pakken av tjenester og tilgang til serviceanlegg. For nærmere informasjon vises det til Bane NORs implementeringsplan som ble sendt Statens jernbanetilsyn 14. juli 2017. Den modellen som Bane NOR valgte å benytte i prissettingen for strekninger eksklusiv Ofotbanen, er den som er benevnt som «Modell IIIb». Denne er basert på en to-produkt-modell hvor person- og godstrafikk sees som særskilte produkter. Modellen gir de laveste marginalkostnadene der nettet utnyttes av både person- og godstrafikk. For Ofotbanen valgte man å benyttes et gjennomsnitt av de fire analyserte modellene «Modell A» - «Modell D».

Påslag med hjemmel i jernbaneforskriften § 6-3 er dokumentert i egen rapport. Dokumentasjonen bygger i hovedsak på en analyse av markedets tåleevne med hensyn til økte satser for minste pakken.

Ordninger for bedring av ytelse er implementert fra og med 1. januar 2017 og revidert 1. januar 2018, se punkt 6.5. Se også vedlegg 4 til AST.

Prisjusteringer de neste 5 år er basert på hovedrevisjoner hvert fjerde år – første revisjon vil skje senest i 2021. Revisjonen vil skje i samråd med togselskapene og myndighetsorganene Statens jernbanetilsyn og Jernbane-direktoratet. I de mellomliggende årene vil prisene bli indeksjustert fra et år til det neste; se nærmere beskrivelse i avsnitt 6.6.

Prisprinsippene for servicetjenester kan oppsummeres på følgende måte:

Dersom tjenestene er undergitt prisregulering i samsvar med bestemmelsene i jernbaneforskriften § 6-9 (2) eller (3), kan disse maksimalt prises til kostnaden ved å yte den spesifikke tjenesten med tillegg av en rimelig fortjeneste. Se nærmere omtale i avsnitt 6.1.3.

Reservasjonsavgift:

Bane NOR har etablert reservasjonsavgift for kapasitet som er tildelt, men som ikke brukes, se punkt 6.4.2.

6.1.1 Den minste pakken med tjenester

Jf. jernbaneforskriften §§ 6-2 – 6-5.

Den minste pakken med tjenester omfatter de tjenestene som er listet opp i kapittel 5.2. De vil bli priset ut fra punktene a), b) og d) ovenfor. Bane NOR har foreløpig ikke vurdert å prise i henhold til punkt c) ovenfor.

6.1.2 Tilgang til serviceanlegg

Jf. jernbaneforskriften §§ 6-2 og 6-9 (2).

Tilgang fra/til Bane NORs hovedspor til/fra serviceanlegg som beskrevet i Network Statement kapittel 5.3 er marginalkostnadspriset fra Bane NORs side på samme måte som den minste pakken med tjenester, jf. kapittel 6.1.1. Dette gjelder uavhengig av hvem som eier serviceanlegget.

Det vises også til Bane NORs tjenestekatalog som ble utarbeider for Samferdselsdepartementet i forbindelse med jernbanereformen.

6.1.3 Tjenester i serviceanlegg

Jf. jernbaneforskriften § 6-9 (2).

Bane NOR fastsetter priser for bruk av tjenester i Bane NORs serviceanlegg som beskrevet i kapittel 5.3, og disse kan maksimalt prises til den kostnaden som kreves for å yte dem (her også kalt produksjonskostnad) inklusiv en rimelig fortjeneste. Produksjonskostnaden inkluderer alle faktiske direkte og indirekte kostnader med å frambringe tjenesten, samt kapitalkostnader henførbart til å tilby tjenesten. Alle varekjøp, personal-, produksjons- og kapitalkostnader som enten direkte eller indirekte kan tilordnes produksjonen av tjenesten inngår følgelig i beregningen.

Indirekte kostnader vil være kostnader til aktiviteter knyttet til regnskaps, innfordring, lønnsutbetalinger, revisjon, personaltjenester, HMS, IKT – tjenester, post, arkiv- og sentralbordtjenester osv. I tillegg omfatter kostnadsbegrepet kapitalkostnader, det vil si kostnader til anleggsavskriving og kalkulatorisk rentekostnad, det vil si den avkastning Bane NOR alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende (netto) investerings-beløp (etter avskrivninger) i markedet. Kostnaden, som legges til grunn for prisen, blir dermed uavhengig av hvilken finansieringsform som velges (bruk av lån eller egenkapital).

Med «rimelig fortjeneste» legges til grunn den definisjon som fremgår av jernbaneforskriften § 1-3 litra h). Prisingen skal stå i forhold til det faktiske bruksomfang av tjenesten.

Grunnlaget for prisene for stasjoner og hensettingsanlegg er beskrevet i en egen dokumentasjonsrapport; Tjenestekatalogen.

6.1.4 Tilleggstjenester

Jf. jernbaneforskriften § 6-9 (3).

Bane NOR fastsetter priser for bruk av tilleggstjenester. I den grad disse tjenestene bare tilbys av Bane NOR, kan disse maksimalt prises til den kostnaden som kreves for å yte tjenesten inklusiv en rimelig fortjeneste, tilsvarende punkt 6.1.3.

6.1.5 Ekstratjenester

Jf. jernbaneforskriften § 6-9 (3)

Bane NOR fastsetter priser for bruk av ekstratjenester. I den grad disse tjenestene bare tilbys av Bane NOR, kan disse maksimalt prises til den kostnad som kreves for å yte tjenesten inklusiv en rimelig fortjeneste. For øvrig vil disse tjenestene bli priset til markedsvilkår.

6.1.6 Andre tjenester

Bruk av andre tjenester krever særskilt avtale med Bane NOR eller den som leverer tjenesten og pris vil være fastsatt i den aktuelle avtalen. Som hovedregel vil andre tjenester som Bane NOR yter til JBF prises til markedsvilkår.

6.2 Prissystem

Jf. jernbaneforskriften kapittel 6.

6.2.1 Den minste pakken med tjenester

Jf. jernbaneforskriften kapittel 6 (§§ 6-1 til 6-5), direktiv 2012/34/EU og gjennomføringsforordning 2015/909/EU.

Prisene består av flere komponenter, hvor tre er knyttet til bruk av infrastrukturen og en er knyttet til bruk av kapasitet på overbelastet del av jernbanenettet. Sporprisen (pris for bruk av infrastrukturen) er også spesifisert på henholdsvis person- og godstrafikk og banestrekninger, samt ulike markedsområder innenfor disse.

Avgiften gir JBF rett til den minste pakken med tjenester slik denne er definert i AST punkt 9.1.1.

6.2.1.1 Sporprisen

6.2.1.1.1 Grunnprisen

Prisene for tilgang til minstepakken med tjenester (jf. jernbaneforskriften §§ 4-1 og 6-2) og tilgang til serviceanlegg skal fastsettes til kostnaden som oppstår «som en direkte følge av den enkelte togtjenesten». Basert på EU-forordning 2015/909 har Bane NOR lagt til grunn at begrepet «direkte følge» kan erstattes av et marginalkostnadsprinsipp ut fra en økonometrisk analyse. Videre benytter forskriften et «skal-begrep» (§ 6-2 (3)), og dette forstås som en minimumsbetaling, dersom unntakene i forskriften ikke kommer til anvendelse.

Bane NOR har gjennomført en økonometrisk analyse basert på kostnader knyttet til korrektivt (feilretting) og forebyggende vedlikehold av infrastrukturen og trafikkbelastning målt i brutto tonnkilometer. Dette er i tråd med EU-forordning 2015/909. Både kostnader og trafikkbelastning er målt pr. banenummer for årene 2014-2016. I den økonometriske modellen er det tatt hensyn til at banene har ulik teknisk utforming i form av antall sporveksler, tunneler, hastigheter mv. Modellen opererer med to produkter/tjenester, nemlig persontogtrafikk og godstogtrafikk. Beregningene er dokumentert i Bane NORs implementeringsplan av 14.07.2017. Denne planen, danner grunnlaget for de prissatser som er spesifisert i avsnitt 6.3.1.

Banestrekninger – baneinndeling

Marginalkostnadene er ikke en konstant størrelse over hele nettet. Marginalkostnadsberegningene bekrefter dette. Nedenstående tabell viser den inndeling i strekninger som foreslås og som kan kombineres med ovenstående markedsdifferensiering.

Inndeling av banene i Norge

Banestrekning Definisjon
Oslo lokal Drammen - Asker - Lysaker – Oslo S – Etterstad – Gardermoen – Eidsvoll
Lysaker – Asker; Oslo S – Grefsen
Oslo S – Lillestrøm - Eidsvoll
Oslo S – Ski – Rakkestad
Ofotbanen Narvik – Riksgrensen
Øvrige strekninger Eidsvoll – Hamar – Lillehammer
Ski – Fredrikstad – Sarpsborg – Halden – Kornsjø (Vestre linje)
Drammen – Tønsberg – Skien
Drammen – Hokksund – Kongsberg – Kristiansand – Stavanger
Skien – Hjuksebø – Notodden
Nelaug – Arendal
Hokksund/Roa – Hønefoss – Bergen
Myrdal – Flåm
Grefsen – Roa – Gjøvik
Lillehammer – Dombås – Trondheim
Lillestrøm – Kongsvinger – Riksgrensen
Trondheim – Hell – Riksgrensen/Bodø
Kongsvinger – Elverum
Hamar – Elverum – Røros – Støren
Dombås - Åndalsnes
6.2.1.1.2 Kapasitetsprisen

Jernbaneforskriften § 6-2 (4) gir grunnlag for et tillegg i prisen slik at den gjenspeiler kapasitetsmangelen i en identifiserbar del av jernbanenettet. For at en kapasitetspris skal ha reell effekt, må banestrekningen trafikkeres av flere togselskap/-konsern. Der kun ett togselskap/-konsern opererer, må dette uansett prioritere hvilke tog som det vil kjøre eller ikke. Kapasitetskostnaden deres er da allerede internalisert i togselskapets/-konsernets egen bedriftsøkonomi. Med flere togselskap/-konsern på samme strekning er eventuell kapasitetskostnad ikke internalisert. Formålet med en kapasitetspris er å internalisere kapasitetskostnaden i togselskapenes/-konsernenes egen bedriftsøkonomi. På denne måten får man samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk riktig fordeling av kapasiteten. Kapasitetsprisen har sitt motsvar i køprising på veger.

Tillegget er et signal om at transport av større verdi bør gis prioritet over transport av mindre verdi i konflikter hvor de prioriteringskriteriene ikke nød vendigvis gir samme resultat. Prisen er ikke basert på de kapasitets-kostnader et JBF påfører de andre i det aktuelle geografiske området.

Det er kun i Osloområdet hvor kapasitetsmangelen medfører en kapasitetspris. Så lenge kapasiteten i dette området ikke auksjoneres bort, vil prisen gi et signal til de aktuelle søkerne om at for enkelte tider av døgnet, vil gjennomkjøring i dette området medføre en merkostnad for søkeren. Prisen gjelder alle søkere og alle typer tog; herunder også tomtog i posisjoneringskjøring.

Kapasitetsprisen vil faktureres de tog som i henhold til ruteplanen ankommer Oslo S i morgenrushet og de tog som har avgang fra Oslo S i ettermiddagsrushet. For dagene mandag til og med fredag vil rushtid defineres som:

  • Morgenrush: kl. 07:00 – 09:00
  • Ettermiddagsrush: kl. 15:00 – 17:00
6.2.1.1.3 Miljøtillegg

Videre kan avgiften ta hensyn til de miljøkostnadene – herunder støy – som togtrafikken genererer for tredje person. Bane NOR har ikke funnet gode løsninger for fastsettelse av avgift vedrørende miljøkostnader, men avgiftslegging av støy som følge av gammel bremseteknologi vil bli vurdert nærmere. I denne sammenheng vil det også bli vurdert positive incitamenter.

6.2.1.1.4 Full kostnadsdekning

Det fastsettes påslag for å oppnå full kostnadsdekning i henhold til jernbaneforskriftens § 6-3 i de markeder som tåler det. Med full kostnadsdekning forstås dekning av både faste og variable (indirekte og direkte) drifts- og vedlikeholdskostnader. Prisene kan ikke få større påslag slik at et eller flere markedssegmenter «faller fra». Bane NOR har analysert hvilke markedssegmenter dette er relevant for. Forskriften gir nærmere regler for hvordan markedssegmentene kan deles opp. For dokumentasjonen vises det til nevnte implementeringsplan og egen rapport om påslagene. Dette arbeidet er verifisert av Oslo Economics i deres rapport av 25.06.2018. Markedssegmenteringen skal revideres minst hvert femte år.

Bane NOR vil kunne varsle om endringer i markedssegmenteringen og tilhørende påslag i henhold til jernbaneforskriftens § 6-3 (6) med forbehold om Samferdselsdepartementets godkjennelse. Samferdsels-departementet godkjennelse av påslagene er gitt som enkeltvedtak; jf. departementets brev av 14.11.2018.

Bane NOR har vurdert de markedsområder som er aktuelle i en norsk sammenheng. Områdene tar utgangs-punkt i et skille mellom gods- og persontrafikk. Nedenstående figur viser de vurderte områdene.

Innen godstrafikk

I en norsk sammenheng er industrielle systemtog skilt ut som eget markedsområde utover kombi-/vognlastsegmentet. Men også innenfor dette segmentet (tømmer, malm og farlig gods) er det ulik evne og vilje til å betale mer enn marginalkostnaden.

1) Tømmernæringen opererer med trange økonomiske marginer, og det vil være stor fare for bortfall av trafikken dersom avgiftene settes høyere enn marginalkostnaden.

2) Noe tilsvarende vil også gjelde transport av farlig gods. Det er også et samfunnsmessig ønske at slike transporter går på jernbane framfor på veg.

3) Malmvirksomhetene har tradisjonelt hatt stor betalingsevne. Denne transporten har også tidligere blitt belastet med infrastrukturavgift når togene framføres med mer enn 25 tonn akseltrykk.

Innen persontrafikk

Som jernbaneforskriften § 6-3 legger opp til er en differensiering mellom den trafikken som inngår i avtale med statlige og/eller regionale trafikkorganer, og hvor det er knyttet en betaling for tjenesten(e); her kalt «Kjøpsavtale»; og annen persontrafikk. Produktgrupper som inkluderes i de trafikkpakkene som Jernbanedirektoratet har lyst ut eller vil bli lyst ut i konkurranse, er definert under segmentet «Kjøpsavtale».

Innenfor annen persontrafikk vil det også være aktuelt å differensiere mellom togprodukter som har en tilbringerfunksjon til hovedflyplassen på Gardermoen i området mellom Gardermoen og Drammen; her kalt «Hovedflyplass»; og annen persontransport. Tilbringerfunksjon fra/til områder nord for Gardermoen er ikke inkludert i dette markedssegmentet.

Dagens persontransport til Oslo Lufthavn Gardermoen dekkes både av tog med kjøpsavtale og tog uten kjøps-avtale. En utskillelse av denne trafikken som eget markedsområde må innebære samme avgift for alle tog som har nevnte tilbringerfunksjon til Hovedflyplassen.

6.2.1.2 Rabatter

Bane NOR vil, ut fra prinsippene om konkurransenøytralitet, i hvert enkelt tilfelle avtale mulige rabatter etter jernbaneforskriftens § 6-4 for å fremme nye tjenester. Avtalene vil spesifisere tidsrom og omfanget av rabatten.

Forskriften gir også anledning til å gi en tidsavgrenset rabatt for å stimulere trafikken på vesentlig underutnyttede strekninger. Bane NOR har tatt utgangspunkt i Jernbanedirektoratets oversikt over strekningsutnyttelsen over døgnet. Forskriften presiserer at det ikke holder å være underutnyttet, men i vesentlig grad underutnyttet. Med vesentlig forstås at strekningskapasiteten er under 50 % over døgnet.

Følgende strekninger kommer innenfor en slik definisjon:

  • Dieselstrekningene (Solør-, Røros-, Rauma- og Nordlandsbanen)
  • Sørlandsbanen sør for Kongsberg
  • Dovrebanen nord for Lillehammer
  • Strekningen Roa – Hønefoss – Hokksund

Bane NORs ønsker at godstrafikken gis et incitament til økt bruk av disse strekningene. Rabatten er tidsbegrenset. Bane NOR har fastsatt 75 % rabatt til og med 2025 for godstrafikken på følgende strekninger:

1. Alle dieselstrekninger
2. Sørlandsbanen
3. Dovrebanen
4. Strekningen Roa – Hønefoss – Hokksund

Dette vil komme i tillegg til hva som følger av implementeringsplanen; se regneeksempel i avsnitt 6.3.1. Hvorvidt rabattene skal trappes ned mot 2025, vil Bane NOR komme tilbake til ved neste ajourføring av prisgrunnlaget.

Det gis ikke rabatt på øvrige ikke-spesifiserte strekninger og/eller delstrekninger.

6.2.1.3 Følgende former for kjøring er fritatt for infrastrukturavgifter:

a. Kjøring av redningstog, brannvisitasjonstog, hjelpetog, arbeidstog og øvrige tog som benyttes til kontroll eller vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen, samt tog som har til formål å transportere materiell eller materialer som skal benyttes i forbindelse med arbeider på eller ved IFs egen infrastruktur

b. Nødvendig kjøring for «innkjøring» av ny infrastruktur, prøvekjøring for typegodkjennelse av nytt materiell, samt nødvendig kjøring knyttet til kjentmannskjøring på ny infrastruktur

c. Kjøring med museumstog i museets egen regi. Det forutsettes at kjøringen ikke er til ulempe for annen trafikk. Dersom museumstoget er chartret av tredje person, betales det avgift som andre tog.

d. Skifting og parkering av jernbanekjøretøy (rullende materiell)

e. Materiellforflytning som oppstår på grunn av forsinkelser eller innstillinger forårsaket av IF

f. Transport av omformeraggregater til og fra verksteder, samt mellom omformerstasjoner

6.2.2 Prismodell for andre kategorier av tjenester

For de øvrige jernbanerelaterte tjenester – jf. jernbaneforskriften § 6-9 – er det tatt utgangspunkt i den kostnaden som kreves for å yte den spesifikke tjeneste ved fastsettelse av prisene. Med rimelig fortjeneste har Bane NOR lagt til grunn 4 % rente. Hva kostnaden for å yte tjenestene omfatter er nærmere omtalt i punkt 6.1.3.

6.3 Priser

Alle priser er oppgitt eks. merverdiavgift og Bane NOR fakturerer inkl. merverdiavgift.

6.3.1 Den minste pakken med tjenester

Basert på Bane NORs implementeringsplan av 14. juli 2017 og dokumentasjonen av påslag (se også omtale under avsnitt 6.1) fastsettes prisene for 2020, basert på 2019-priser, til:

Priser etter implementeringsperioden (2020-priser) – Paragrafhenvisning er relatert til jernbaneforskriften

Banestrekning Grunnpris (§ 6-2 (3)) Kapasitetspris Påslag for følgende markedsområder (§ 6-3) -
Blir gjeldende fra og med R19
Persontog (Øre pr. brutto tonnkm) Godstog (Øre pr. brutto tonnkm) § 6-2 (4) (Kroner pr. tog) PSO* (Øre pr. brutto tonnkm) Hovedflyplass (Øre pr. brutto tonnkm) Malm og mineraler (Øre pr. brutto tonnkm)
Oslo Lokal 1,05 0,51 540,61 2,23 2,23
Ofotbanen 2,70 2,70 5,40 5,40
Øvrige strekninger 1,58 1,14 4,06 3,64

PSO* = Public Service Obligation (Offentlig tjeneste)

Oslo Lokal er her definert som strekningene Drammen-Eidsvoll, Oslo S-Grefsen og Oslo S-Ski-Rakkestad. Må ikke forveksles med togproduktene i området.

Bane NOR har lagt til grunn i sin implementeringsplan (jf. EU-forordning 2015/909) en gradvis opptrapping til nye prisnivåer:

  • PERSONTOG: Grunnprisen og kapasitetsprisen ble innført fullt ut fra og med 1.1.2018. Tillegget basert på markedsdifferensieringen i henhold til § 6-3 i jernbaneforskriften innføres fullt ut fra og med 1.1.2019 (R19).
  • KOMBI-/VOGNLAST: Grunnprisen ble innført gradvis over 4 år fra og med 1.1.2018; dvs. 25 % i 2018, 50 % i 2019 osv. Kapasitetsprisen ble innført fullt ut fra 1.1.2018.
  • MALM- OG MINERALTRANSPORT: Grunnprisen ble innført fra og med 1.1.2018. Tillegget basert på markedsdifferensieringen i henhold til § 6-3 i jernbaneforskriften innføres fullt ut fra og med 2019 (R19).
  • ANDRE INDUSTRITOG: Er innført tilsvarende kombi-/vognlast.

I henhold til Bane NORs implementeringsplan trappes prisene for godstrafikk opp til angitt nivå i tabell 0-2 for strekningene «Oslo Lokal» og «Øvrige strekninger» over 4 år.

Andel av fastsatt nivå som betales av godstrafikk på angitte banestrekninger

2018 2019 2020 2021
25 % 50 % 75 % 100 %

Prisene i 2020 vil i tillegg bli justert i henhold til SSBs prisindeks for drift og vedlikehold av veganlegg; se punkt 6.6.

Nedenstående tabeller viser hvordan fakturert beløp vil bli for ett persontog og ett godstog:

R11: Eidsvoll-Larvik; Dobbeltsett og morgenrush (ett tog) (2020-priser)

Prisområde Delstrekning Km Togvekt Sats (øre) Beløp
Oslo lokal Eidsvoll - Oslo S 65,91 440 1,05 304
Oslo S - Drammen 51,50 440 1,05 237
Øvrige strekninger Drammen - Larvik 103,30 440 1,58 719
Sum sporpris 1 261
Oslo lokal Eidsvoll - Oslo S 65,91 440 2,23 647
Oslo S - Drammen 51,50 440 2,23 505
Øvrige strekninger Drammen – Larvik 103,30 440 4,06 1 845
Sum påslag 2 997
Oslo lokal Kapasitetspris 1 540,61 541
Sum fakturert beløp 7 794

Kombitog Alnabru-Brattøra - 44 TEU (ett tog)(2020 priser)

Prisområde Delstrekning Km Togvekt Sats (øre) Beløp
Oslo lokal Alnabru- Lillestrøm 12,23 950 0,51 60
Lillestrøm - Eidsvoll 46,91 950 0,51 229
Øvrige strekninger Eidsvoll - Brattøra 485,1 950 1,14 5 256
Sum sporpris 5 545
Implementeringsreduksjon 2021 0 % -
Rabatt (Grunnlag = Sporpris + Implementeringsreduksjon) 75 % -4 158
Sum fakturert beløp 1 386

I tabellene er togvektene anslått, men Bane NOR vil benytte reelle togvekter ut fra følgende kilder:

a) der vognopptaksoppgaven er innsendt Bane NOR digitalt på en form som kan leses inn i TIOS

b) der vognopptaksoppgaven ikke tilfredsstiller betingelsen i punkt a), vil togvekt hentes fra TPS

c) der togvekt er null eller ukjent, vil det benyttes standardverdi

6.3.2 Tilgang til serviceanlegg

Tilgang til Bane NORs serviceanlegg er priset i henhold til marginalkostnadsprinsippet. For stasjoner er prisen inkludert i den minste pakken med tjenester, jf. kapittel 6.3.1 ovenfor, da stasjonene ligger ved hovedspor. For godsterminaler er prisen ikke inkludert i minstepakken, da disse er knyttet til hovedspor via et sidespor; se 6.3.2.1. Dette gjelder også tilgang til andres serviceanlegg.

6.3.2.1 Godsterminaler

Tilgangen til godsterminaler i Bane NORs regi prises i henhold til marginalkostnaden. Bane NOR har ikke hatt en økonomimodell egnet for kostnadsbelastning på denne type tjenester. Det er derfor benyttet «sjablong-tall» basert på infrastrukturkostnader på Alnabru og Ganddal i 2015 vedrørende godsterminaler og hensettingsspor. Dette gir en årlig kostnad på NOK 650 pr. meter i 2018-priser for kombi-/vognlastterminaler eksklusiv kapitalbindingen. For tømmerterminaler vil kostnadene være vesentlig lavere.

For følgende kombi-/vognlastterminaler er prisene:

Priser for tilgang til kombi-/vognlastterminaler (2020-priser)

Terminal Pris pr. toganløp
Alnabru 170
Nybyen (Drammen) 275
Kristiansand/Langemyr 275
Ganddal 270
Bergen/Nygårdstangen 275
Åndalsnes 275
Trondheim/Brattøra/Heimdal 115
Mosjøen 275
Mo i Rana 275
Fauske 240
Bodø 275
Narvik/Fagernes 275

For følgende tømmerterminaler er prisene:

Priser for tilgang til tømmerterminaler (2020-priser)

Terminal Pris pr. toganløp
Borgestad 25
Braskereidfoss 25
25
Flesberg 25
Hove 25
Hønefoss 25
Jevnaker 25
Koppang 25
Nesbyen 25
Norsenga 25
Sørli 25
Vestmo 25

Basert på tidligere avtale om utviklingen av malmterminalen på Narvik terminal (Fagernes) vil tilgangsprisen for denne bestå av to elementer:

Priser for tilgang til malmterminalen i Narvik (2020 priser)

Malmterminal - Fagernes Pris pr. toganløp
Direkte kostnad (jf. § 6-2 (3)) 2 745
Investerings-/rivingskostnad (jf. § 6-2 (7)) 1 330
Sum 4 075

Prisene i 2020 vil bli justert i henhold til SSBs prisindeks for drift og vedlikehold av veganlegg; se punkt 6.6.

Alle servicetjenester i godsterminaler utføres av prekvalifiserte operatører som JBF-ene selv kontraherer.

Operatørenes priser finnes på deres hjemmesider:

6.3.3 Tjenester i serviceanlegg

6.3.3.1 Stasjoner

Tilgang til stasjonene er inkludert i prisen for minstepakken. Tjeneste spesifisert i 5.3 prises til den kostnad som kreves for å yte tjenesten inklusiv en rimelig fortjeneste. Prisene for stasjonstjenester for de enkelte stasjoner er fastsatt strekningsvis, og i 2019, basert på 2018-priser, vil de være:

Priser for stasjonstjenester (2020-priser)

Prisområde Strekning Pris pr anløp
Oslo-Akershus Asker - Oslo S - Lillestrøm - Gardermoen/Dal - Eidsvoll 80
Østfold Loenga - Ski - Mysen/Moss - Halden 70
Vestfold Asker- Drammen - Tønsberg/Kongsberg - Nordagutu 85
Hedmark-Oppland Rauma-, Gjøvik-, Dovre- [Eidsvoll - Hjerkinn] og Kongsvingerbanen 100
Bergensbanen Hokksund - Hønefoss - Bergen 115
Sørlandsbanen (Nordagutu) - Stavanger 65
Nordlandsbanen (Steinkjer) - Bodø 115
Trønderbanen (Hjerkinn) - Steinkjer 100
Solør-Røros Røros- og Solørbanen 115
Ofoten Ofotbanen 115

I vedlegg (nytt vedlegg under utarbeidelse) er alle stasjoner med rutemessig stopp for på- og avstigning listet opp med tilhørende pris.

Nedenstående gir et regneeksempel for ett persontog, 2020-priser:

R11: Eidsvoll-Larvik (ett tog)

Prisområde Delstrekning Antall stopp Sats Beløp
Oslo lokal Eidsvoll - Oslo S 5 80 400
Oslo S - Asker 4 80 320
Asker/Vestfold Asker - Larvik 9 85 765
Sum 1 485

Prisene i 2020 er justert i henhold til SSBs prisindeks for drift og vedlikehold av veganlegg; se punkt 6.6.

6.3.3.2 Hensetting

Tilgangen til Bane NORs hensettingsspor prises i henhold til marginalkostnaden, og er inkludert i den minste pakken med tjenester.

Hensetting av godstogmateriell prises foreløpig ikke. Bane NOR vil i dialog med JBF-ene finne praktiske løsninger.

Hensetting (dvs. parkering) av persontog vil bli priset i henhold til den kostnad som kreves for å yte tjenesten inkl. en rimelig fortjeneste.

Prisen varierer fra hensettingsområde til hensettingsområde. Hensettings-/parkeringskostnaden er todelt

  • drift og vedlikehold
  • fortjeneste

Som for godsterminaler har Bane NOR vedrørende drift og vedlikehold ikke konkrete regnskapsdata for det enkelte hensettingsområdet. Da det stort sett er de samme aktivitetene det er snakk om som for godsterminaler, legges det her til grunn samme meterkostnad; NOK 650 pr. meter i 2018-priser.

I forbindelse med åpningsbalansen til Bane NOR er hensettingsområdene inkludert i verdsettingen. Det er benyttet bokførte verdier pr. 1.1.2017.

I forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen fastsettes også behovet for hensetting. Prisene er i utgangspunktet et års «abonnement» og er fastsatt pr. meter. Det er kun to hensettingsområder som vil bli benyttet av flere togselskap, nemlig Lodalen og Drammen. På disse to hensettingsområdene er prisene fastsatt på timebasis.

Abonnementspriser for hensetting/parkering (2020-priser)

Hensettingsområder Årspris pr. meter Timepris pr. meter
Østlandet
Filipstad 3 735
Lodalen 3 735 0,43
Skøyen Bestun 3 735
Høvik 3 735
Hamar 3 735
Årnes 3 735
Kongsvinger 3 735
Lillestrøm 3 735
Eidsvoll 3 735
Lillehammer 3 735
Ski 3 735
Moss 3 735
Mysen 3 735
Halden 3 735
Drammen 3 735 0,43
Kongsberg 3 735
Skien / Borgestad 3 735
Gjøvik 3 735
Jaren 3 735
Loenga 3 735
Kværnersporene 3 735
Agder og Rogaland
Arendal 705
Kristiansand 705
Egersund 705
Skeiane 705
Paradis 705
Stavanger 705
Vestlandet
Bergen 705
Voss 705
Flåm 705
Myrdal 705
Ål 705
Nordenfjells
Røros 705
Åndalsnes 705
Dombås 705
Støren 705
Marienborg 705
Trondheim S 705
Steinkjer 705
Mosjøen 705
Mo i Rana 705
Rognan 705
Bodø 705
Narvik 705

Når det gjelder hensetting fakturerer Bane NOR det enkelte JBF ut i fra kjøretøyets lengde.

Prisene i 2020 vil bli justert i henhold til SSBs prisindeks for drift og vedlikehold av veganlegg; se punkt 6.6.

6.3.4 Tilleggstjenester

Tilleggstjenester skal prises som beskrevet i punkt 6.1.4.

6.3.4.1 Kjørestrøm (elektrisk energi til togdrift)

Fordeling av energikostnader gjøres enten ved hjelp av målt energiforbruk i toget eller ut fra innrapporterte kjørte brutto tonnkm. Prisen for elektrisk energi består av følgende hovedelementer:

  • Elektrisk kraft – i hovedsak kjøpt i spot markedet. Bane NOR har noen langsiktige kontrakter i den hensikt å unngå store svingninger
  • Nettleie for å få strømmen fra produksjonssted til Bane NORs omformerstasjoner
  • Omformings- og overføringstap i Bane NORs anlegg
  • Bane NORs administrative omkostninger
  • Offentlige avgifter

De til enhver tid gjeldende tariffene er tilgjengelig i kundeportalen til Bane NOR.

Når tjenester etterspørres av eller tilbys flere, vil Bane NOR fastsette priser og publisere disse på sine nettsider.

6.3.4.2 Leie av togvarmeposter

Tilknytning til togvarmepost bestilles gjennom kapasitetsfordelingsprosessen beskrevet i avsnitt 4.2.1.1.2.
Fremleie av tildelte togvarmeposter (uttak) tillates ikke. Dersom to eller flere togselskap deler samme togvarmepost (uttak), betaler hvert togselskap full årlig leiesum for uttaket.

Årlig leiepris:

  • 1000 V – NOK 11 000
  • 1×230 V – NOK 7 700
  • 3×230 V – NOK 11 000
  • 400 V – NOK 16 500

Alle priser er uten mva.

De til enhver tid gjeldende tariffene er også tilgjengelig i kundeportalen til Bane NOR.

Ved behov for nybygg av varmeposter står Bane NOR for investeringskostnaden, men JBF som initierer nybygget må forskuttere leie for varmeposten i tre år.

6.3.5 Ekstratjenester

Ekstratjenester skal prises som beskrevet i punkt 6.1.5.

6.3.6 Andre tjenester

Andre tjenester skal prises som beskrevet i punkt 6.1.6.

6.4 Finansielle straffer og incentiver

6.4.1 Avgift for ikke-bruk

Avgift for ikke-bruk inngår i reservasjonsavgifter, jf. punkt 6.4.2.

6.4.2 Reservasjonsavgifter

Jf. jernbaneforskriften § 6-7.

Reservasjonsavgifter ilegges for tildelt infrastrukturkapasitet som avbestilles eller ikke brukes av søker. Søker kan være et JBF eller annen søker av infrastrukturkapasitet etter jernbaneforskriften § 1-3 bokstav j). Det er søker av infrastrukturkapasitet som plikter å betale ilagt reservasjonsavgifter. Reservasjonsavgifter ilegges ikke IF for IFs egentransport for vedlikehold av infrastrukturen mv, jf. lisensforskriften § 23 (1) andre setning.

Reservasjonsavgiften blir fastsatt på grunnlag av opplysninger om tildelt infrastrukturkapasitet, årsak til avbestilling eller ikke-bruk, og registrert tidspunkt for avbestilling eller ikke-bruk. Reservasjonsavgifter ilegges for avbestilt eller ikke brukt del av tildelt infrastrukturkapasitet, inklusiv kapasitet tildelt i ad hoc prosessen, og kun for årsaker hvor søker er direkte ansvarlig og som registreres med kode for søker eller JBF i TIOS.

Følgende reservasjonsavgifter ilegges:

Tabell 0-10: Reservasjonsavgifter

Tidsperiode Persontrafikk Godstrafikk
Mellom 59 dager og 15 dager før planlagt avgangstid fra utgangsstasjonen 30 % av sporpris 30 % av sporpris
Mellom 14 dager og 72 timer før planlagt avgangstid fra utgangsstasjonen 60 % av sporpris 60 % av sporpris
< 72 timer før planlagt avgangstid fra utgangsstasjonen 100 % av sporpris 100 % av sporpris

Persontrafikk = Passasjertog

Sporprisen i tabellen inkluderer alle priselementene under avsnitt 6.3.1 og beregnes ut ifra planlagt rute.

Tildelt infrastrukturkapasitet kan kostnadsfritt avbestilles inntil 60 dager før togets avgangstid. Avbestillinger eller ikke-bruk som skjer etter dette tidspunktet ilegges reservasjonsavgifter i henhold til tabell 6.10. Tildelt infrastrukturkapasitet kan ikke avbestilles senere enn 72 timer før togets avgangstid.

Det ilegges ikke reservasjonsavgifter ved akutte, oppståtte hendelser. Disse vil falle inn under ytelsesordningen.

6.4.3 ERTMS rabatter

Jf. Jernbaneforskriften § 6-2 (8)

Bane NOR vil ikke på nåværende tidspunkt yte noen incitamentsordning knyttet til ETCS-utstyr utover det som allerede er fastlagt gjennom avtalen om
50 % dekning av JBFs installasjonskostnader.

6.5 Ytelsesordning

Jf. jernbaneforskriften § 6-6.

Ordning for bedring av ytelse, herunder tvisteløsningsordning, er inntatt i AST vedlegg 4, og gjelder fra 1. januar 2017. Ordningen gjelder ikke for kjøring som nevnt i kapittel 6.2.1.3, samt tog uten rute herunder kipptog.

En gang i året offentliggjør Bane NOR årlig gjennomsnittlig ytelsesnivå som JBF har oppnådd på grunnlag av de viktigste avtalte parametere i ytelsesordningen.

Det er etablert en midlertidig kompensasjonsordning for godstrafikk gjeldende til og med 1. mars 2021 (Avtale om midlertidig kompensasjonsordning mellom Jernbaneverket og JBF som frakter gods på det nasjonale jernbanenettet).

Formålet med ytelsesordningen er ikke kun å gi en malus når man ikke oppnår avtalt ytelsesnivå, men også en ansporing til større driftsstabilitet eller et høyere ytelsesnivå. Videre er det de enkelte hendelsene som påvirker partenes kostnader, samt de reisendes reisekostnad og vareeiernes transportkostnad. Ordningen skal være lett forståelig, samt at partene mer direkte ser de økonomiske konsekvensene av feil, samt bedring i driftsstabilitet.

Ordningen tar utgangspunkt i absolutte verdier for forsinkelsestimer og innstillinger og hvor betalingen begynner fra og med første hendelsesregistrering. Innstillinger for persontog foreslås telt fra og med første registrerte innstilling. Som nevnt holdes godstogene utenfor ordningen knyttet til innstillinger inntil kompensasjonsordningen er erstattet.

Følgende årsakskoder er inkludert i ordningen:

  • Kode 1-4, samt de forsinkelser/innstillinger som ikke har årsakskode (Bane NOR)
  • Kode 81-85 for forsinkelser og 81-84 for innstillinger (Togselskap)
  • Inkluderer fra og med 2018 kode 5, 6 og 7. Kode 5 unntas for innstillinger da disse vil for persontog bli inkludert i ordningen for Alternativ transport «Buss for tog» og for godstog allerede er inkludert i kompensasjonsordningen for godstrafikken.
    • Bane NOR utbetaler det JBF er blitt belastet med på disse kodene
    • JBF betaler indirekte deres andel av hendelsene på disse kodene gjennom en høyere kronesats på primærårsakene (kode 81-85)
  • Innstillinger hvor aksjonskort blir benyttet, telles med

Følgende kronesatser i 2020-priser gjelder:

Ansvarlig
Forsinkelser Bane NOR: Persongtog NOK 65,00 pr. minutt; dvs. NOK 3 900,00 pr. time
Godstog NOK 35,00 pr. minutt; dvs. NOK 2 100,00 pr. time
Togselskap: Persontog: NOK 95,00 pr. minutt; dvs. NOK 5 700,00 pr. time
Godstog: NOK 45,00 pr. minutt; dvs. NOK 2 700,00 pr. time
Innstillinger Bane NOR: Delinnstilling: NOK 2 705,00 pr. innstilling
Helinnstilling: NOK 5 430,00 pr. innstilling
Togselskap: Delinnstilling: NOK 3 380,00 pr. innstilling
Helinnstilling: NOK 6 760,00 pr. innstilling

Det vises også til jernbaneforskriftens § 6-6. Forskriften krever at «… ikke skal bringe en tjenestes økonomiske levedyktighet i fare». Det er derfor fastsatt følgende maksimalverdier som gjelder alle parter:

  • Forsinkelser: 50 % av fakturert beløp pr. måned knyttet til den minste pakken
  • Innstillinger: 50 % av fakturert beløp pr. måned knyttet til den minste pakken

Satsene i 2019 er justert i henhold til SSBs prisindeks for drift og vedlikehold av veganlegg; se punkt 6.6.

6.6 Prisendringer

6.6.1 Årlige prisjusteringer

Mellom de fire-årlige oppdateringene av kalkulerte marginalkostnader, og fastsetting av nye prisnivåer, er det behov for årlige prisjusteringer. Bane NOR vil benytte SSBs kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veganlegg. Selve prisjusteringen foretas etter følgende prinsipp:

Prosentvis endring i prisene

Fra 2018 til 2019 Fra 2019 til 2020 Fra 2020 til 2021
Prisindeks (t-1) kv. 2 162,5 171,0 175,7
Prisindeks t kv. 2 171,0 175,7 n.a
Prosentvis endring år t til år t+1 5,2 % 2,7 % n.a

Dette innebærer en prisjustering etterskuddsvis, og den gir forutsigbarhet for JBF, da prisnivået er kjent for 4 år ad gangen og justering av neste års priser vil være klare tredje kvartal året før. Samtidig kan man følge med på indeksen underveis i året.

6.6.2 Andre prisendringer

Infrastrukturprisen på jernbanenettet fastsettes og innkreves av Bane NOR innenfor rammen av direktiv 2012/34/EU med eventuelle senere endringer, jf. jernbaneforskriften §§ 6-1 til 6-5.

Bane NOR kan beslutte å endre etablert prisstruktur.

Endringene må ligge innenfor de rammer som er trukket opp i jernbaneforskriften kapittel 6.

Endring av priser for tilgang til og tjenester i serviceanlegg, samt endring av Priser for tilleggstjenester og ekstratjenester vil bli varslet skriftlig til berørte brukere ved en høring hvor JBF får en frist på minst tre måneder til å uttale seg.

6.7 Fakturering

Jf. jernbaneforskriften § 4-1.

Bane NOR fakturerer alle tjenester. Fakturert beløp og underlag legges ut på Bane NORs Kundeportal.

Fakturering skjer den 15. virkedag hver etterfølgende måned.

JBF plikter å levere nødvendig informasjon for beregning av verdien av tjenesten. Hvis JBF unnlater å levere nødvendig informasjon, kan Bane NOR fastsette verdien etter eget skjønn.

Når faktura er basert på egenrapportering fra JBF, kan Bane NOR kreve fremlagt underlaget for egenrapporten.

Bane NOR kan fastsette mer detaljerte retningslinjer for fakturering.

Kontaktpunkt ved spørsmål om fakturering:

Bane NOR
Kunde og trafikk
Postboks 4350
2308 Hamar

E-post: marked@banenor.no

Informasjon alle JBF plikter å levere

For alle tog skal det fortløpende rapporteres togets bruttovekt. Utfylt vognopptak, jf. TJN kapittel 4, samt ADR/RID 2015, som anses som tilfredsstillende rapportering.

Vognopptaket skal leveres i elektronisk format.

Betalingsbetingelser (også ved uteblitt betaling)

Betaling skal finne sted per 30 dager. Det beregnes forsinkelsesrente ved forsinket betaling, jf. forsinkelsesrenteloven § 2.

Ved manglende betaling fra JBF har Bane NOR rett til å trekke tilbake ruteleier som JBF har fått tildelt. Slik tilbakekall av ruteleie kan kun skje ved vesentlig betalingsmislighold.

ns2020no/priser.txt · Sist endret: 2019/09/01 20:05 av wesase